Mot til å leve!


Det nye året er inne i sin andre uke. Fremdeles nytt og ganske ubrukt, full av muligheter, drømmer og håp. Mange har laget seg gode og velmente nyttårsforsett, noen har rukket å droppe dem allerede, mens andre fremdeles holder stand.

Jeg har ingen nyttårsforsett. Det gir meg ingen energi og av erfaring vet jeg at de fleste nyttårsforsett er dømt til å mislykkes. Sorry. Det er gjerne det som skjer om nyttårsforsettet er en god ide og intensjon uten forankring i verdier, hjerte, kropp og sjel.

Ingen nyttårsforsett, men derimot har jeg store drømmer og tanker som det fremdeles er litt skummelt å tenke helt ut. Deilig skummelt. Det kiler i magen og hjertet banker litt fortere. Jeg kjenner at jeg må strekke meg. Bruke skikkelig tankekraft og viljemot når fornuften kommer inn og mener noe som holder meg tilbake.

På begynnelsen av et nytt år setter jeg alltid av tid til å rydde. Jeg liker å begynne året med blanke ark og rent bord. Det betyr rydding på pc, arkivere og slette, sortere og rydde i permer og mapper og ikke minst rydde i hodet.

Hode- og tankeryddig skjer ved at jeg stiller meg selv noen viktige spørsmål:

  • Hva skal 2018 handle om? Hva er overskriften?
  • Hvordan vil jeg at 2018 skal se ut? Hvilke bilder dukker opp når jeg ser året foran meg?
  • Hvordan skal det oppleves? Hvilke følelser blir jeg fylt av når jeg tenker fremover?
  • Hvem vil jeg være? Hvilke sider av meg selv vil jeg utvikle?
  • Hvilke mål og delmål vil jeg nå? Gir det meg energi, glede, driv og pågangsmot å tenke på disse målene?
  • Hva har jeg lyst å få til? Hva ligger og venter utenfor komfortsonen og gir meg en skikkelig uæeeh-følelse slik at jeg kjenner at jeg lever litt ekstra?
  • Hva vil jeg lære mer om? Hva er jeg nysgjerrig på?
  • Hvilke fotavtrykk skal jeg sette i året som ligger foran meg? Hvilken forskjell vil jeg utgjøre og hvordan skal det være med å forme mitt liv og virke?
  • Når jeg i januar 2019 ser tilbake på året, hva er jeg stolt over?

Jeg bruker lang tid på å tenke. Går gjerne turer der jeg reflekterer og lar tankene fly. For meg handler ikke denne prosessen så mye om å sette seg ned å bestemme seg målrettet for noe, det er en annen prosess, men om å la ting komme til meg. La de stille drømmene og tankene jeg har båret på få plass til å komme frem, bli hørt og kjent på.

Når tankene begynner å ta form skriver jeg. Jeg gir hvert spørsmål tydelig svar og kjenner på hvordan det sitter. Lurer jeg meg selv? Prøver jeg å være “flink” og si de “rette” tingene? Er jeg modig nok? Hvem skriver jeg for? Det vil si: hvilken side av meg er det som får lov å bli hørt? Hvilke andre stemmer og aspekter har jeg i meg som det er på tide å gi plass til? Den ene undringen tar den andre. Det er en spennende oppdagelsesferd som aldri egentlig tar slutt.

Jeg ønsker meg en god balanse mellom å gjøre og å være. Har jeg mest fokus på det første, brenner jeg ut. Har jeg mest fokus på det andre, blir svært lite gjort.

Jeg styrer klar av de spørsmålene som fyller meg med må-, bør-, skulle-følelser. Alt det kommer naturlig av seg selv uten at jeg trenger å sette av tid til det.

For meg handler dette om å samle energi, drømme, utforske verdier og forskjellige sider av meg selv slik at jeg har noe ekstra å gå på når det blir tungt, når jeg møter motgang og opplever å stå fast. Ikke minst handler dette om retning og visjon. Hvordan kan jeg aktivt bidra til å forme året istedenfor passivt å bli formet?

I år skal jeg våge å la de store drømmene få plass. Det er på tide å ta nye, store og modige skritt. Det handler om å ha mot til å leve. Fullt ut! Med hele meg! Blås i om kroppen ikke alltid vil være med og at helsen er et kapittel for seg selv. Gi f… i at jeg ikke er like sterk som tidligere. Her er det muligheten og kreative løsninger som gjelder!

Visste du at jo større drømmene og målene er, jo større sjanse er det for å nå dem?

Min overskrift for 2018 er “Mot til å leve fullt ut! Med hele meg!”

Hva er din overskrift?

Hva gir deg kraft og driv?

Hva er dine drømmer og mål for 2018?

Tenk stort og del gjerne i kommentarfeltet. Plutselig blir det litt mer virkelig når du setter ord på det og deler!

Godt 2018!!!

—–


Lær hvordan du kan styrke selvfølelsen gjennom å forstå hva som skjer i hjernen. Last ned gratis e-bok her.

 

 

 

Den største gaven

Ta på deg oksygenmasken først før du hjelper sidemannen, sier de på sikkerhetssjekken når vi flyr. Det er ikke egoistisk. Det er smart og klokt og gjør deg i stand til å hjelpe dem som trenger det. Slik er det i livet også. Vi må kunne puste for å være noe for andre.

I mitt arbeid som coach hører jeg ofte at det er egoistisk å tenke på seg selv først. Det er selvsentrert å sette seg selv på førsteplassen. Jeg hører hvor det kommer fra. Et oppriktig ønske om å hjelpe og være noe for andre. Det er også en liten frykt for å ta plass og se seg selv som viktig. Det blir misforstått snillhet. På sikt blir man utslitt og alt annet enn generøs og hjelpsom.

Den største gaven du kan gi andre er å sette deg selv først. Sette deg først på den måten at du sørger for at du har påfyll og er i balanse med deg selv. Sørge for at du puster. Først da kan vi virkelig være noe for andre på en måte som gir gode, positive ringvirkninger. Først da kan vi gi uten å holde regnskap, uten å vente noe tilbake, uten å bli skuffet over selv å ikke bli sett.

Det varme smilet fra hjertet og tiden til å være tilstede i den gode samtalen er lettere å få til når du er i harmoni og balanse med deg selv. Når du er trygg og stødig har du mer å gi andre. Tiden din, oppmerksomheten og hjertevarme er noe av det viktigste vi kan gi andre.

Det er litt rart, men det kan kreve mye mot å sette seg selv først. Det krever at du setter grenser. Kanskje må du si nei til noen som tar det for gitt at du sier ja. Kanskje må du kjenne godt etter hva som virkelig er viktig for deg og spørre deg selv hvorfor du gjør det du gjør.

Du blir ikke en hensynsløs egoist av å si nei og sette grenser. Du blir tydelig. Du blir en rollemodell for god grensesetting og ivaretakelse.

Min gave til deg denne julen er en liten e-bok om hvordan du styrker selvfølelsen og setter deg selv først. Bare klikk på bildet under så kommer du til boken.

Jeg ønsker deg og dine kjære en deilig jul og lykkelige høytidsdager med tid, rom og overskudd til hverandre!

Er selvfølelsen på vikende front?

Du er dyktig, faglig sterk, kreativ, vel ansett, mange beundrer deg. Du får til det du bestemmer deg for. Du har mål du når, du er jordnær, ryddig, ærlig og modig. Du har kloke svar og du er en god lytter. Du er en leder, både på jobb og i livet. Du kan sette deg inn i andres situasjon, vise omsorg, og ha en solid porsjon tålmodighet, men du er ingen jatter. Du er et ja-menneske, velvillig og på tilbudssiden.

Likevel står du opp en morgen og kjenner at du ikke duger. Du kan ikke nok, andre er bedre. Det er vanskelig å følge med og du kjenner på redselen for å bli akterutseilt. Kjenner på slitet mellom alle krav og gjøremål som kjemper om oppmerksomheten. Jobb og hjem, medarbeidere og familie, fritidsinteresser, venner og egentid. Du står med høyrefoten et sted og venstre et annet i ferd med å skli ut i tidenes spagat. Hodet sier noe, kroppen noe annet og hjertet har også noe det skulle sagt. Slik kan det kjennes når selvfølelsen er på vikende front.

HJELP! Hvor er det blitt av den trygge, solide utgaven av deg selv som tok utfordringer på strak arm, satte tydelige grenser og sørget for påfyll for å holde det gående?

Kanskje har du hatt store omveltninger i livet som gjør at verden ser annerledes ut enn før. Du tenker nye tanker, får andre verdier og prioriteringer, men tar det ikke helt på alvor. Samtidig er handling, gjøremål og atferd slik det alltid har vært. Gapet blir større mellom den du var og den du vil være.

Når du kjenner at verden har tippet litt og du ikke kjenner deg selv helt igjen, når du begynner å tvile på egen evne og kompetanse er det viktig å stoppe opp og ta en pust i bakken for å sette ny kurs.

Først og fremst skal du fortelle deg selv at du er mer enn glimrende god nok. Kunnskapen og kompetansen du har, den du er og hva du står for, er en solid grunnmur som ikke forsvinner. Uansett hvor dårlig selvbildet ditt er akkurat nå. Muligens trenger den litt påbygging og andre valg, men grunnmuren er solid!

Du står i en endringsprosess. Endring kan oppleves skremmende når den kommer kastet på oss uten at vi er forberedt eller har valgt det selv.

Endring medfører også spennende læring og ny innsikt. Det er en god ting!

Det er slitsomt og energikrevende når selvbildet får seg en knekk.  Det er ikke god bruk av ressurser å bli værende nede i en slik bølgedal, men det er mye nyttig å lære på vei opp. For opp skal du!

Spør deg selv:

  • Hva gjør at jeg har fått et dårligere selvbilde og hva er jeg egentlig usikker på?
  • Hva kan jeg gjøre med det?
  • Hvem eller hva kan hjelpe meg?
  • Hvordan vil jeg forholde meg til den endringsprosessen jeg er i?
  • Hva kan jeg lære av dette?

Et lite tips til slutt. Gå sakte og vær varsom med deg selv. Endring er sårbart og krever at du lytter til stemmen som viskende har prøvd å påkalle oppmerksomheten din i lengre tid. Det er tid for å stoppe opp og lytte slik at du kan løfte hodet, finne tryggheten din og gjøre deg klar til neste skritt i utviklingen av det som er DEG.

Du KAN!

Har du lyst å lese mer om hvordan du kan styrke selvfølelsen kan du laste ned gratis e-bok her.

 

 

Takk!

Takk! Dette lille ordet som sier så mye og rommer enda mer. Det favner glede, takknemlighet og verdsettelse, Det er med å bygge tillit. Det forteller deg at jeg ser deg og du meg.

Hvorfor er vi ofte så tilbakeholdne på å si takk? Tenk hvor mye mer velvilje det skaper når du sier takk for noe noen har gjort? Selv om det var forventet. Selv om det er jobben deres, deres ansvar eller oppgave.

Vi lever i en verden der dagen stadig skal fylles med flere og flere gjøremål. Vi sprer tid, fokus og krefter over et vidt spekter av områder. Vi er travle. Mye foregår digitalt. De personlige møtene sjeldnere. Det går fort.

Desto viktigere å stoppe opp litegranne og si takk. Legge merke til hva andre bidrar med og sette ord på det. Legger du til et smil og blikk-kontakt gir det opplevelse av å bli sett og verdsatt. Møter du ikke vedkommende ansikt til ansikt kan du send en mail, sms eller snap. Eller ta noen minutter og ring vedkommende som har gjort noe som gjorde din dag bedre, enklere eller hyggeligere.

Si takk til den som hjelper deg å lykkes. Si takk til de rundt deg som får deg til å strekke deg. De du møter som gjør at du lærer noe om deg selv. Eller hun som tar med seg kaffekoppen til deg og han som rydder bort noe som ikke var hans jobb. Verdsett teamet som jobbet dag og natt for å få ferdig prosjektet i tide, den tålmodige kunden og den ekstra serviceinnstilte leverandøren. Til den som åpner dører, både de fysiske, mentale og ikke minst mulighetsdørene. Kanskje er det medarbeideren som våget å komme med nye forslag, eller den nyeste ansatte som påpeker noe dere som har vært lenge i gamet har sett dere blinde på? Si takk når du opplever at noen gleder deg, for noe som er vakkert, får deg til å tenke i nye baner eller rett og slett bare ser deg. Si takk til sjefen til, til lærerne som følger barnet ditt gjennom skoledagen. Si takk selv om du ikke alltid er like begeistret for alt de gjør og ikke gjør. Si takk til de som på frivillig basis bruker av tiden sin for at dine barn skal oppleve noe ekstra kjekt og få økt verdi i livet sitt.  Og vil du ha en ekstra utfordring legger du til noen ord bak. “Takk for at du er så tålmodig, ansvarsfull, ivaretakende, modig, tydelig, grundig… osv.” Når du ser kvaliteten og egenskapen som ligger bak og setter ord på det bidrar du til å styrke selvfølelsen.

Når vi opplever oss sett og verdsatt strekker vi oss lenger, vi får litt ekstra krefter,  og kan i større grad hente frem kreativiteten vår. Et takk er med på å bygge tillit.

Hvem i din omkrets, jobb, familie, venner, naboer er det på tide å si en takk til? Gjør det i dag. Og forsett i morgen.

Med små og store takk blir verden litt hyggeligere og varmere og dagen litt gladere og lysere.

Takk for at du leste innlegget!