Har du en heiagjeng?

rod_sitatHar du en heiagjeng? Mennesker som tror på deg, heier deg frem og minner deg på hva du kan klare når du ikke tror det selv? Noen som lar lyset skinne på deg når du trenger positiv oppmerksomhet? Som virkelig anerkjenner deg for den du er? Som løfter deg når du ligger nede og ikke lar seg avfeie av dårlige unnskyldninger fra din side?

Mange av oss strever i møte med for mange krav. Vi skal fylle behov og få tiden til å strekke til mellom mengden av gjøremål og “må-faktorer”. Det kan være lett å miste perspektiv, føle at man kommer til kort og rett og slett miste motet i blant.

Du trenger ikke så mange, men vi trenger alle noen. «Noen» kan være en som bekrefter deg, gir deg ærlige tilbakemeldinger når du er klar for det, og generøst løfter deg opp når det er det du trenger. Det kan være hun som pusher deg til å utfordre egne grenser, eller han som ser deg som større enn du ser deg selv; som tror på deg og ubetinget vil deg vel.

Jeg snakker ikke om heiagjengen av likes og smilefjes på Facebook og den overfladiske glansen sosiale medier gir, selv om det også kan ha sin verdi. Jeg snakker om det ekte og virkelige som gir mening langt inn i sjelen.

Som når du våger deg utpå med meningene dine og forslag på ledermøtet og en kollega forsterker det du sier ved understreke nøkkelpunktene og gir deg æren. Den gode kollegaen som bygger på det du sier og står skulder ved skulder med deg slik at din stemme høres. Det kan være lederen din som snakker positivt om det du får til og åpner mulighetene for nye, spennende oppgaver, eller oppfordrer deg til å søke på stillingen du drømmer om, men ikke tror du har sjans på.

Kanskje er det venner som vet hva du har i deg og gir deg kraft når du er usikker og tvilende. Eller jobbnettverket ditt som inviterer deg til å holde foredrag nettopp fordi DU er interessant og har noe viktig å bidra med. For noen er det coachen som uforbeholdent har dine mål i fokus og hjelper deg å lykkes. Det er alle dem du har rundt deg som blåser en lang marsj i janteloven og oppriktig ønsker at du skal lykkes og blomstre.

Og bare så det er sagt: Føler du at du ikke helt duger, eller at det ikke er så mye å heie frem? Det er når vi føler at vi minst fortjener det at vi virkelig trenger noen som tror på oss!

«Mamma, vi trenger flokken vår», sier tenåringen i huset til meg. Kloke ord fra en ung gutt som vet at basen, familie og nærmeste venner, er plattformen i livet. Heiagjengen kommer gjerne i tillegg til plattformen, men kan også være en del av den.

Min heiagjeng er en vidunderlig mix av barna mine, venner, kolleger og kunder. Et lite knippe viktige mennesker som våger å være ærlige, som tror på meg, og har mitt beste i fokus. Det betyr ikke at de alltid sier det jeg har lyst å høre! Noen ganger har de pushet meg til å ta utfordringer jeg ikke hadde hatt mot til å gå i gang med på egenhånd. Andre ganger har de hjulpet meg å sette grenser for bedre å ivareta meg selv. Den oppsto ikke av seg selv, denne gjengen. Det krevde mot og vilje til å åpne opp og be om hjelp og støtte.

Vi trenger heiagjengen både på profesjonelt og personlig plan. Livet kan brått snu og gi oss et «trøkk i trynet». Når ting er vanskelig, enten man har mistet jobben, blitt rammet av sykdom, eller står midt i et samlivsbrudd, faller man fort utenfor. Da er det ekstra viktig å ha gode folk rundt seg. Ensomheten som ofte følger i kjølvannet av uønsket forandring kan ta kvelertak på den sterkeste av oss. Ensomhet ligger tett opp under overflaten i det vellykkede samfunnet vårt og er fremdeles tabubelagt.

Menn og kvinner heier forskjellig, så jeg mener at en skikkelig heiagjeng består av en god blanding menn og kvinner. Generelt vil jeg si at menn er flinkere å heie på hverandre enn kvinner.

Hvorfor er det slik, mon tro? En god venninne og suksessrik gründer innrømmet at det var lettere å løfte frem menn enn kvinner. Hun er ikke alene. Hvorfor er det slik, undret vi. Hvorfor?? Vi kom frem til at ofte er det slik at vi vet mer om våre medsøstre, på godt og vondt, enn vi vet om mennene rundt oss. Vi vet mer om kompleksiteten. «Hun er en dyktig leder og ville vært fantastisk som styreleder, men hun er sliten og har en del utfordringer hjemme…» Scratch! Borte var hun fra listen over anbefalinger. Menn er blankere ark. Har de mindre synlig bagasje? Fordi vi ofte vet litt mer om skyggesidene hos våre medsøstre vegrer vi oss for å anbefale og løfte frem. Sjalusi er kanskje et eget tema i denne saken, men det velger jeg å la ligge nå.

Dersom det er et snev av sannhet i ovennevnte problemstilling er det bare å skjerpe seg! Det er faktisk utrolig deilig å få lov å ta del i andres suksess, fremgang og glede.

Det krever imidlertid litt storsinn å åpne dører. Vi må ville vel og våge å ta noen sjanser. Vi må holde døren åpen og ha mot til å dytte igjennom når det kreves. Du verden for en glede å se andre vokse på å bli utfordret, sett og trodd på! Det er minst like deilig som å oppleve å bli trodd på og løftet frem selv.

Har du ikke en heiagjeng enda? Hvem har du lyst skal heie på deg? Hvem vil du heie på? Se deg om i nettverket ditt. Se en gang til om du ikke finner noen. Kanskje må du kikke andre steder enn du først trodde. Kanskje må du utenfor sirkelen du tar for gitt. Noen der ute trenger deg like mye som du trenger andre. Du trenger ikke mange. Du trenger noen få, gode folk du er villig til å åpne deg for og stole på. Det er modig, skummelt og sårbart å rekke ut en hånd for å invitere andre inn i livet sitt. Tar du sjansen? Det er verdt det! Ikke gi opp om du ikke lykkes med en gang. Jobb målrettet med å skape ditt eget knakende, hjertegode support team!

Og du, – være en knakende god supporter selv! Tro på deg selv. Snakk pent om deg selv. Strekk deg for å gjøre andre gode. Anerkjenn de som tror på deg, utfordrer eller løfter deg. Give credit where credit is due. Det vokser du på og er på den måten med på å skape en god, livskraftig sirkel av gode følelser. Du fyller rett og slett din egen og andres emosjonelle bankkonto!

Heia deg!

BusinessBooster!

BusinessBooster_Leni

Mitt siste blogginnlegg om å være “Mamma for alltid” var ikke enkelt å dele. Jeg måtte ta sats, svelge usikkerhet og våge å være sårbar. Risikere å ikke bli møtt, sett eller forstått. Stor var derfor gleden over de mange kloke og gjennomtenkte kommentarene jeg fikk. Jeg ble dypt rørt over hva dere delte. Det styrket mitt ståsted ytterligere om at vi må våge å være åpne, tilstede, sårbare og modige. Vi må være svake for å være sterke, og sterke for å være svake.

Jeg har et brennende ønske om å være med å skape arbeidsplasser der det er plass til hele mennesket – og hele mennesker. Der det å bli sett, løfte og sette  pris på er en selvfølge, og det er trygt å være kreativ og nyskapende. Engasjement som verdsettes og det er lov å bry seg.  Der det er plass til å utvikle seg og der er mot til å lede og modig lederskap, ikke bare innenfor stilling og tittel, men på individuelt nivå også. Der den enkeltes ansvarlighet gjelder og man trives fordi man ser verdien av det man skaper og man vet at man gjør en forskjell. Arbeidet gir mening. Man har eierskap og glede.

Vi tilbringer så mange timer av dagen og livet vårt på jobb. Det skulle bare mangle om ikke disse timene ble nyttet fullt ut til beste for bedriften og hver enkelt. Jeg øsnker meg arbeidsplasser der det lov å ikke alltid ha svarene, mens det alltid er lov å stille spørsmål. Der man strekker seg inn i det ukjente, fordi plattformen man står på er solid nok til å takle det. Der det er plass til den enkelte når man går gjennom tøffe faser i livet. Arbeidsplasser med kompetanse til å håndtere relasjonelle og mellommenneskelig utfordringer og evne til å snu utfordringer til muligheter. Ledelse som ser verdien av konflikt (! – mer om dette senere) og har praktiske verktøy og ferdigheter for å kunne nyttiggjøre mangfoldet.

En drøm jeg har hatt lenge er å ha åpne inspirasjonssamlinger med faglig påfyll til lederrollen. Nå er drømmen i ferd med å realiseres og første tirsdag i september starter vi opp med vår første BusinessBooster!

Guess what: Samlingene er gratis og jeg gleder meg skikkelig til å samle dyktige ledere som vil utvikle og dele av sin kompetanse.

Første samling vil handle om noe de færreste av oss kommer utenom og som de fleste av oss gruer oss for mer enn godt er. Tema er møtestruktur, – hvordan snu tunge og slitsomme møter til nyttige, engasjerende og meningsfylte møter?

Vår livskvalitet preges ikke minst av timene vi tilbringer på jobb. Ingen av oss, verken vi personlig eller bedriftene vi jobber for, har godt av kjedelige møter. Det koster, både økonomisk og helsemessig. Patrick Lencioni skriver om dette i blant annet “Death by Meeting”.

Death by Meeting

I ukene fremover kommer jeg til å ta opp tema som inngår i ledelse og relasjonskompetanse. Jeg kommer til å bruke av min erfaring og kunnskap innenfor RSI@Work til å ta opp viktige emner. Noen ganger som refleksjoner, noen ganger med praktiske  tips og info til hva du kan gjøre.Vi trenger alle et boost av og til. Et løft, påfyll, nye tanker, kunnskap og ferdigheter for å vokse i lederrollen eller utvikle oss som mennesker.

Mitt liv og min jobb henger sammen. Hva jeg gjør det ene stedet får ringvirkning over i det andre. Slik er det med oss alle. Og igjen, nettopp derfor vil det noen ganger ikke være skille mellom ledelse i liv og ledelse på jobb.

Følger du med meg på reisen? Hvilke tema ønsker du at vi tar opp?

OBS!! Det er begrenset med plasser på BusinessBooster så meld deg på med en gang.

Legg gjerne igjen navn og e-post og få informasjon om kurs, tips, oppdatering og ikke minst tema for BusinessBooster samlingene!

Klar for å være med på første BusinessBooster tirsdag 3 september?

Krangler du på jobb?

Krangling

Ukeavisen Ledelse har et innlegg om krangling på jobb og gir noen korte, greie råd for hvordan man skal fikse dette.

Krangling oppstår fordi vi anklager, kritiserer og ikke lytter til det som sies. Vi krangler når vi er følelsesmessig berørte, stresset, utenfor komfortsonen vår eller rett og slett er i dårlig humør av utenforliggende årsaker. De færreste av oss synes det er kjekt å krangle, ei heller liker vi å bli kritisert, eller føle oss misforstått. Når andre krangler med oss, – for noen ganger er det da virkelig ikke vår feil….!

Hva har vi likevel ansvar for?

Vi har ansvar for å eie det som er vårt. Selv om det bare er en bitte liten mikrokjerne. I tillegg har vi ansvar for å lytte til BEHOVET BAK det som sies. Lære oss å høre ønsket som ligger bakenfor kritikken eller anklagen.

Dette krever selvinnsikt og villighet til å gå i oss selv; at vi er villige til å sette egne meninger til side for virkelig å høre det den andre sier. Være villig til å lytte med åpent sinn.

Å lytte etter behovet bak kritikken betyr ikke at det er vår oppgave å fikse eller imøtekomme behovet. Bare det å bli møtt og oppleve seg sett, kan være det som skal til for at krangelen roes ned og man blir i stand til å gå i dialog og finne felles retning videre.

Neste gang du står midt i en uenighet eller hører andre krangle, gjør så godt du kan for å legge til side fordommer, egne meninger og det du verker etter å si. Lytt åpent og fordomsfritt til det den andre sier.

Still gjerne åpne spørsmål som viser at du er oppriktig interessert i å forstå:

  • Hva ønsker du?
  • Jeg vil gjerne forstå hva dette betyr for deg. Hva er viktig for deg her?
  • Hvordan kan jeg hjelpe?

Å lytte og forstå betyr ikke at du må være enig. Det betyr bare at du strekker deg etter å forstå. Når vi opplever oss forstått, sett og akseptert er det ofte viktigere enn sakens opprinnelige kjerne.
Dette gjelder ikke bare på jobb, men vel så mye hjemme også!

Vil du vite mer om hvordan du skal snakke på en måte som gjør at folk får med seg det du sier, kan du lese om hvordan ordene våre kun utgjør 7 – 10% av det vi kommuniserer.