Før stresset tar meg

stressmestringStress. Bare ordet bringer med seg et lite vell av ubehagelige følelser. Det knyter seg i meg. Jeg blir «hvit» i hodet og kjenner at kroppen strammer seg. Tankene surrer i et virvar av halve setninger og pågangsmotet smuldrer langsomt bort. Det gjelder å samle seg før stresset tar meg.

Når stresset tar meg oppleves det som jeg flakser i alle retninger, prøver å gjøre alt på en gang mens ingenting blir gjort. Frustrasjonen øker, mestringsevnen stikker av, tonen blir skarp og ansiktet forknytt. Hvorfor er det slik? Hva skjer med oss i møte med stress? Hvorfor blir vi i det hele tatt stresset?

Enkelt sagt blir vi stresset fordi summen av hva vi har fokus på, og skal håndtere, blir for stor. Vi lider gjerne av ønsket om å fikse det meste uten at det er praktisk gjennomførbart. Noen ganger er vi, selv med all god intensjon og planlegging, rett og slett ikke herre over vår egen tid. Uforutsette ting skjer som vi er nødt å forholde oss til. Eller vi har rett og slett overvurdert egne evner og kapasitet mens vi har nedprioritert behovet for det jeg kaller «nede-tid». Tid til å hente seg inn igjen, få påfyll og kjenne at vi er hele, levende og glade mennesker.

Stress er sunt i små mengder og passelige porsjoner. Det er viktig å huske at stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress utløser en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve. Og det er jo nettopp det vi gjerne vil. Overleve. Da kan det være nyttig å minne seg selv om at «Hey! Ta en pust i bakken! Dette er 2016 og dette kommer til å gå fint!!!» Selv om hjertet banker på overtid, ansiktet ligner en overmoden tomat, stemmen blir skarpere enn en knivsegg, og alle gode intensjoner er lagt på is.

Når stresset tar meg får jeg gjerne tunnellsyn. Det handler om å overleve, – det er slik hjernen vår tolker stressreaksjoner, men det som faktisk skjer er at vi ignorerer kroppens signaler. Over tid kan negativt stress føre til sykdom. Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå. Et dårlig immunforsvar er ikke ideelt.

Overleve. Jeg vil mer enn å overleve. Jeg vil LEVE. Helt, fullt og med masse deilig begeistring. Jeg vil ikke klare alt. Jeg vil ikke «strekke meg selv tynn» i streben etter noe som, skal jeg være helt ærlig, gir kortsiktig gevinst.

Jeg googlet stressmestring og gode tips for å redusere stress. Da kjente jeg stresset komme krypende. Alt jeg må gjøre og huske for ikke å bli stresset skaper stresstanker hos meg. Kjenner du det slik også?

Mine beste teknikker for å håndtere stress er enkle. Jeg må legge merke til hva jeg tenker og hvordan det påvirker meg. Vet jeg det, er kursendring enklere.

Hvilke signaler i kroppen indikerer at det er i ferd med toppe seg?
Hva skjer? Hvor er fokus? Hva trigger deg? Stopp opp, trekk pusten og nullstill deg ved å spørre: Hva gjør denne tanken, eller følelsen, med meg? Er den nyttig, eller kan jeg tenke noe annet? Hva kan jeg gjøre akkurat nå for å redusere stresset?  Hva kan jeg si nei til? Vil det jeg tenker eller føler nå ta meg i den retningen jeg vil, eller fører den meg inn på en stresset tunnelsyn-vei?

I situasjoner der vi faktisk ikke kan gjøre noe, kan vi alltid bestemme oss for hvordan vi vil forholde oss. Det gir enorm frihet! Klisjésituasjon er kø-kjøring når du er sent ute. Uansett hvor mye du freser kommer du ikke fortere frem. Du kommer bare frem i dårligere humør. God selvledelse handler om å velge hvordan vi vil forholde oss til det vi ikke kan gjøre noe med!

Stikkord er tilstedeværelse og bevisstgjøring. Og en ting til. En god porsjon romslig raushet med seg selv. Det handler ikke om å aldri mer bli stresset. Det er tross alt en del av det livet vi lever. Det handler om å kurskorrigere på en god måte slik at stresset ikke tar tabben på oss.

Jeg har skjønt at det er helt nødvendig for meg å ha “nede-tid” for å ha en god buffer til å håndtere det stresset som kommer. Derfor tar jeg time-out innimellom. Markerer dager i kalenderen med «EGEN TID» der ingen avtaler i verden er viktigere. Det er ikke alltid enkelt. Det krever mot og standhaftighet å navigere unna kravene, – både egne og andres.

Så, – før det hoper seg opp, og du går inn i desember med høye skuldre og stiv nakke, stramt smil og dårlig samvittighet, hva trenger du å gjøre for å være i forkant av stresset? Hva kan du si NEI til, slik at du får tid og ro til det som er viktigst for deg og dine? Ikke bare med tanken på desember og julen, men hver dag?

___

Er du nysgjerrig på coaching og hvordan det kan hjelpe deg å håndtere stress, ta kontakt for en gratis prøvesamtale.

Blir du stresset?

Stress

Stress. Bare ordet bringer med seg et lite vell av ubehagelige følelser. Det knyter seg i meg. Jeg blir «hvit» i hodet og kjenner at kroppen strammer seg. Tankene surrer seg til i et virvar av halve setninger og pågangsmotet smuldrer langsomt bort.
Noen ganger flakser jeg i alle retninger, prøver å gjøre alt på en gang mens ingenting blir gjort. Hvorfor er det slik? Hva skjer med oss i møte med stress? Hvorfor blir vi i det hele tatt stresset?

Enkelt sagt blir vi stresset fordi summen av hva vi har fokus på, og skal håndtere, blir for stor. Vi lider gjerne av ønsket om å fikse det meste uten at det er praktisk gjennomførbart. Noen ganger er vi, selv med all god intensjon og planlegging, rett og slett ikke herre over vår egen tid. Uforutsette ting skjer som vi er nødt å forholde oss til. Eller vi har rett og slett overvurdert egne evner og kapasitet mens vi har nedprioritert behovet for det jeg kaller «nede-tid». Tid til å hente seg inn igjen, få påfyll og kjenne at vi er hele, levende og glade mennesker.

Stress er sunt i små mengder og passelige porsjoner. Det er viktig å huske at stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress utløser en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve. Og det er jo nettopp det vi gjerne vil. Overleve. Da kan det være nyttig å minne seg selv om at «Hey! Ta en pust i bakken! Dette er 2015 og dette kommer til å gå fint!!!» Selv om hjertet banker på overtid, ansiktet ligner en overmoden tomat, stemmen blir skarpere enn en knivsegg, og alle gode intensjoner er lagt på is.

Når stresset tar meg får jeg gjerne tunnellsyn. Det handler om å overleve, – det er slik hjernen vår tolker stressreaksjoner, men det som faktisk skjer er at vi ignorerer kroppens signaler. Over tid kan negativt stress føre til sykdom. Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå. Et dårlig immunforsvar er ikke ideelt.

Overleve. Jeg vil mer enn å overleve. Jeg vil LEVE. Helt, fullt og med masse deilig begeistring. Jeg vil ikke klare alt. Jeg vil ikke «strekke meg selv tynn» i streben etter noe som, skal jeg være helt ærlig, gir kortsiktig gevinst.

Jeg googlet stressmestring og gode tips for å redusere stress. Da kjente jeg stresset komme krypende. Alt jeg må gjøre og huske for ikke å bli stresset skaper stresstanker hos meg. Kjenner du det slik også?

Mine beste teknikker for å håndtere stress er enkle. Jeg må legge merke til hva jeg tenker og hvordan det påvirker meg. Vet jeg det, er kursendring enklere. Jeg spør: Hva gjør denne tanken med meg? Er den nyttig, eller kan jeg tenke noe annet? Hvorfor gjør jeg det jeg gjør nå? Er det en god idé som bringer meg i den retningen jeg vil, eller tar den meg inn på en stresset tunnelsyn-vei? I situasjoner der jeg faktisk ikke kan gjøre noe, kan jeg bestemme meg for hvordan jeg vil forholde meg. Klassisk situasjon er kø-kjøring når du er sent ute. Uansett hvor mye du freser kommer du ikke fortere frem. Du kommer bare frem i dårligere humør.

Stikkord er tilstedeværelse og bevisstgjøring. Og en ting til. En god porsjon romslig raushet med seg selv. Det handler ikke om å aldri mer bli stresset. Det er tross alt en del av det livet vi lever. Det handler om å kurskorrigere på en god måte slik at stresset ikke tar tabben på oss.

Jeg har skjønt at det er helt nødvendig for meg å ha nede-tid. Sette verden på vent og ha alene tid. Jeg rett og slett må ha egen, stille tid for å ha det bra. Derfor tar jeg time-out innimellom. Markerer dager i kalenderen med «EGEN TID» der ingen avtaler i verden er viktigere. Med mindre det handler om liv og død. Det er ikke alltid enkelt. Det krever mot og standhaftighet å navigere unna alle kravene. Jeg øver meg.

Hva med deg? Hva gjør du for å håndtere stress i ditt liv? Del tanker og refleksjoner i kommentarfeltet eller på Facebook. Jeg vil så gjerne høre hva DU tenker.

Og om det ikke stresser deg, er du hjertelig velkommen til BusinessBooster 5. mai!

Slik blir du modigere

Feel the fear

Stopper frykt deg i å gjøre det du drømmer om? Blir du sittende låst i ønsker som aldri realiseres fordi tanken på å feile eller lykkes blir for stor?

Er du redd for å slutte, redd for å begynne, – redd for å være synlig, – redd for å være usynlig?  Er du redd for å leve? Eller noe annet?

Vi har så mange ting vi kan være redde for – i stor og liten skala. Noen ganger er vi redd for det som skjer, noen ganger redd for det som ikke skjer.

Vi er redd for å miste noen vi er glad i, være alene, endring, ulykker…  Noen ganger er vi mer redd for det som krever handling av oss.  Som å ta initiativ, gripe ordet, holde foredrag, beslutte, være nær…

Vi er redde for å bli avvist, for å lykkes, for å feile, for å være hjelpeløs, miste ansikt, håpe, ikke få våre forventninger innfridd, være sårbar, bli lurt, drømme, –  og ikke minst er vi redd for å ikke kunne håndtere det som møter oss.

 

Slik blir du modigere

Det er flere ting som er en forutsetning for å redusere frykt. Noe av det mest effektive jeg vet og som jeg igjen og igjen ser virkelig nytter, er når vi utvikler større tillit og tro på oss selv og vår egen evne til å håndtere det som møter oss, – uansett hva det er. Vi må våge å tørre. Vi må se frykten direkte i øynene, innrømme for oss selv hva vi er redde for. Våge å kjenne på følelsene som kommer frem. Gripe tankene som ligger bak. Først når ting kommer klart frem i lyset, er det mulig å gjøre noe med det. Som i eventyrene når trollene sprekker i sollyset.

Ikke lett, men fullt mulig. Det er nødvendig å bruke tid til refleksjon og selvinnsikt. Det hjelper å ha gode venner ved vår side. Venner som ser oss, tror på oss, heier på oss, – og som tåler at vi lykkes. Det hjelper også godt på å en god coach ved sin side.

Jeg skal ikke si at jeg elsker frykt, men det jeg liker ved frykten er at i møte med den, når jeg ser den inn i hvitøyet, så kjenner jeg at jeg LEVER. Frykten blir mindre, smuldrer vekk og blir borte. Igjen står viljen til å gjennomføre, eie mitt liv, mine valg, og en mestringsfølelse som er ubeskrivelig deilig.

Det er liv i frykten når vi våger å møte den. Når vi gjør det vi er redd for. Du bestemmer! Skal frykten vinne over deg eller skal du vinne over frykten?

Våger du?
Er du klar for å gripe livet ditt og LEVE!!!

Legg inn kommentar og fortell hvordan du overvinner frykt!

– Og du, – liker du det du leser, så la meg få vite det ved at du klikker liker på innlegget og deler videre.