Er selvfølelsen på vikende front?

Du er dyktig, faglig sterk, kreativ, vel ansett, mange beundrer deg. Du får til det du bestemmer deg for. Du har mål du når, du er jordnær, ryddig, ærlig og modig. Du har kloke svar og du er en god lytter. Du er en leder, både på jobb og i livet. Du kan sette deg inn i andres situasjon, vise omsorg, og ha en solid porsjon tålmodighet, men du er ingen jatter. Du er et ja-menneske, velvillig og på tilbudssiden.

Likevel står du opp en morgen og kjenner at du ikke duger. Du kan ikke nok, andre er bedre. Det er vanskelig å følge med og du kjenner på redselen for å bli akterutseilt. Kjenner på slitet mellom alle krav og gjøremål som kjemper om oppmerksomheten. Jobb og hjem, medarbeidere og familie, fritidsinteresser, venner og egentid. Du står med høyrefoten et sted og venstre et annet i ferd med å skli ut i tidenes spagat. Hodet sier noe, kroppen noe annet og hjertet har også noe det skulle sagt. Slik kan det kjennes når selvfølelsen er på vikende front.

HJELP! Hvor er det blitt av den trygge, solide utgaven av deg selv som tok utfordringer på strak arm, satte tydelige grenser og sørget for påfyll for å holde det gående?

Kanskje har du hatt store omveltninger i livet som gjør at verden ser annerledes ut enn før. Du tenker nye tanker, får andre verdier og prioriteringer, men tar det ikke helt på alvor. Samtidig er handling, gjøremål og atferd slik det alltid har vært. Gapet blir større mellom den du var og den du vil være.

Når du kjenner at verden har tippet litt og du ikke kjenner deg selv helt igjen, når du begynner å tvile på egen evne og kompetanse er det viktig å stoppe opp og ta en pust i bakken for å sette ny kurs.

Først og fremst skal du fortelle deg selv at du er mer enn glimrende god nok. Kunnskapen og kompetansen du har, den du er og hva du står for, er en solid grunnmur som ikke forsvinner. Uansett hvor dårlig selvbildet ditt er akkurat nå. Muligens trenger den litt påbygging og andre valg, men grunnmuren er solid!

Du står i en endringsprosess. Endring kan oppleves skremmende når den kommer kastet på oss uten at vi er forberedt eller har valgt det selv.

Endring medfører også spennende læring og ny innsikt. Det er en god ting!

Det er slitsomt og energikrevende når selvbildet får seg en knekk.  Det er ikke god bruk av ressurser å bli værende nede i en slik bølgedal, men det er mye nyttig å lære på vei opp. For opp skal du!

Spør deg selv:

  • Hva gjør at jeg har fått et dårligere selvbilde og hva er jeg egentlig usikker på?
  • Hva kan jeg gjøre med det?
  • Hvem eller hva kan hjelpe meg?
  • Hvordan vil jeg forholde meg til den endringsprosessen jeg er i?
  • Hva kan jeg lære av dette?

Et lite tips til slutt. Gå sakte og vær varsom med deg selv. Endring er sårbart og krever at du lytter til stemmen som viskende har prøvd å påkalle oppmerksomheten din i lengre tid. Det er tid for å stoppe opp og lytte slik at du kan løfte hodet, finne tryggheten din og gjøre deg klar til neste skritt i utviklingen av det som er DEG.

Du KAN!

Har du lyst å lese mer om hvordan du kan styrke selvfølelsen kan du laste ned gratis e-bok her.

 

 

Slutt å prøve – begynn å gjøre!

Go the distance

Har du noen gang sagt «Jeg skal prøve», mens du egentlig innerst inne visste at du hadde tapt på forhånd? Samtidig vil du ikke gi opp – du har jo litt lyst, og du vil jo gjerne virke positiv.

Å si at vi vil prøve er en akseptert, men ofte ubevisst talemåte som påvirker negativt i større grad enn vi er klar over. Tilsynelatende positivt, velvillig og åpent lirker «prøve» seg ned i underbevisstheten vår og påvirker selvtillit, respekt og suksess.

Hvorfor prøver vi istedenfor å gjøre?

Jeg vrir meg litt når jeg hører ordet prøve. Enten det er meg selv jeg hører eller andre. Det er lite overbevisende og sender sterke signaler om manglende beslutsomhet. I motsatt ende har vi «Jeg gjør det!» som vitner om pågangsmot, vilje, handlekraft og som er så mye mer overbevisende og kraftfullt.

Uansett hvor, på jobb, i samtale med sjef eller kollega, med kunder, eller hjemme for den saks skyld, så signaliserer «å prøve» mangel på tiltro til egen gjennomføringsevne, besluttsomhet, selvtillit og ansvarlighet, – viktige egenskaper som er høyst nødvendige om du vil lykkes og bli tatt på alvor. Vi har lurt oss selv inn i en verden der intensjonen i seg selv er nok,  der vi har ryggen fri om det ikke går veien, – vi har jo forsøkt!

Om jeg skal være ærlig så må jeg innrømme at når jeg selv sier «jeg vil prøve», så har jeg ikke egentlig forpliktet meg til å gjennomføre. Det jeg har gjort er å lage meg en snarvei ut av situasjonen. Med de beste intensjoner, selvsagt! Kjenner du deg igjen?

I arbeid med ledere og coachingkunder avtaler vi allerede i første møte at «å prøve» ikke er et alternativ. (Det er imidlertid en glimrende døråpner til ny innsikt).

Dette krever mot og lederskap. Mot til å være ærlig for seg selv og mot til å ta bevisste valg. Det krever lederskap til å velge det som er rett. Gevinsten er stor når mestringsevnen forsterkes og selvtilliten styrkes.

Så… Jeg er klar, – er du? Skal vi sammen si “slutt å prøve – begynn å gjøre”?

Tenk:
Hvordan påvirkes din innstilling av “å prøve”?

Jeg vil gjerne høre dine tanker og perspektiver.  Legg inn kommentar og del videre!