Invest in Teams for Success!

We never see the world exactly as it is. Our entire experience of it is filtered through the screen of our dreams, hopes, longings and fears. It is filtered through our past experiences, assumptions, values and through the culture in which we live and work. We project, and our interpretation of that projection is what we call reality.

Reality, as we see it, is constructed through what we think and what we believe. We do not possess magical thinking capabilities, nor can we will an event into manifesting just by focused thinking. What happens, as cognitive science has shown us, is that the way we direct our attention shapes our perception of what we call “reality”.

David Bohm (theoretical physicist, 1917 – 1992) wrote this superb formulation of the relationship between our beliefs and what we experience as reality:

Reality is what we take to be true.

What we take to be true is what we believe.

What we believe is based upon our perceptions.

What we perceive depends on what we look for.

What we look for depends on what we think.

What we think depends on what we perceive.

What we perceive determines what we believe.

What we believe determines what we take to be true.

What we take to be true is our reality.

With that in mind, consider a team of 8 people coming together to achieve results. Consider 8 different realities working together. More often than not, they will encounter misunderstandings, lack of trust, poor alignment, potential conflicts, confusion and time lost.

Now consider the potential wealth of the different realities. The immense value of diversity that lives in any team. How do we harvest that? How do we extract the gold and excellence that each team, including the low performing ones, have within them? How do we help a team become the best of the best, reaching their goals and producing results in an environment that supports and celebrates the combined efforts that enable the team’s success? How do we help the team recognize that each team member and each reality has its place and value as a voice of the system?

It takes time, skills, leadership and competence to gel different realities together in order to form a highly productive, well working team that is aligned and supports constructive interactions and effective team dynamics. It is not only important that the job gets done—it is equally important how the job gets done; that’s the key to sustainable excellence.

Successful teams have conflicts and misunderstandings. They have ways of working and relating to each other that are not always optimal. They have difficulties and problems just like any other team. So, what is the big difference? Successful, high performing teams where team members thrive know how to communicate constructively together. They have team agreements and a designed alliance on how they will be together when something is difficult or challenging. They commit to having courageous conversations. They ask questions such as “how will we be together?”, “how will we work with our different realities?”, “how will we leverage the diversity on our team?”, “how will we handle it when things become difficult?”.

Successful, high performing teams have a different way of listening to each other and to other teams they interact with. They know they are part of a larger network. They are collectively invested in the success, not only of the team, but success for the whole organization. They hold leadership as a role that belongs to the system; they evolve and embrace change; they see conflict as a signal for change, and instead of pointing fingers at each other they ask: “what is wanting to happen?”.

Most importantly they apply what we call Systems Inspired Leadership Competencies. They invest time and effort into learning the necessary skills and tools that will make them productive in the long run, working with the different realities that constantly change and evolve. Successful teams adapt to the shift from an individual based model to a systemic team-based model. Having the skills, tools and competencies to do this is crucial for success and growth in an age where information is coming at us faster than ever – our conception of reality is constantly changing and it feels like you are either in or out. Leadership in this context is the capacity to focus and work with the web that connects people more than a focus on the individual parts. There is a deeper understanding that the whole is greater than the sum of the parts, and that what allows the team to excel is the collective wisdom that lives within the team.

If you are a consultant, HR manager, executive or a coach and want to learn more about how to develop and work with high performing teams, join us in Stockholm 7th-9th March for our Team Coaching International Master Class.

Click here to sign up if you want to take advantage of our Early Bird price, expiring soon!

 

Mot til å leve!


Det nye året er inne i sin andre uke. Fremdeles nytt og ganske ubrukt, full av muligheter, drømmer og håp. Mange har laget seg gode og velmente nyttårsforsett, noen har rukket å droppe dem allerede, mens andre fremdeles holder stand.

Jeg har ingen nyttårsforsett. Det gir meg ingen energi og av erfaring vet jeg at de fleste nyttårsforsett er dømt til å mislykkes. Sorry. Det er gjerne det som skjer om nyttårsforsettet er en god ide og intensjon uten forankring i verdier, hjerte, kropp og sjel.

Ingen nyttårsforsett, men derimot har jeg store drømmer og tanker som det fremdeles er litt skummelt å tenke helt ut. Deilig skummelt. Det kiler i magen og hjertet banker litt fortere. Jeg kjenner at jeg må strekke meg. Bruke skikkelig tankekraft og viljemot når fornuften kommer inn og mener noe som holder meg tilbake.

På begynnelsen av et nytt år setter jeg alltid av tid til å rydde. Jeg liker å begynne året med blanke ark og rent bord. Det betyr rydding på pc, arkivere og slette, sortere og rydde i permer og mapper og ikke minst rydde i hodet.

Hode- og tankeryddig skjer ved at jeg stiller meg selv noen viktige spørsmål:

  • Hva skal 2018 handle om? Hva er overskriften?
  • Hvordan vil jeg at 2018 skal se ut? Hvilke bilder dukker opp når jeg ser året foran meg?
  • Hvordan skal det oppleves? Hvilke følelser blir jeg fylt av når jeg tenker fremover?
  • Hvem vil jeg være? Hvilke sider av meg selv vil jeg utvikle?
  • Hvilke mål og delmål vil jeg nå? Gir det meg energi, glede, driv og pågangsmot å tenke på disse målene?
  • Hva har jeg lyst å få til? Hva ligger og venter utenfor komfortsonen og gir meg en skikkelig uæeeh-følelse slik at jeg kjenner at jeg lever litt ekstra?
  • Hva vil jeg lære mer om? Hva er jeg nysgjerrig på?
  • Hvilke fotavtrykk skal jeg sette i året som ligger foran meg? Hvilken forskjell vil jeg utgjøre og hvordan skal det være med å forme mitt liv og virke?
  • Når jeg i januar 2019 ser tilbake på året, hva er jeg stolt over?

Jeg bruker lang tid på å tenke. Går gjerne turer der jeg reflekterer og lar tankene fly. For meg handler ikke denne prosessen så mye om å sette seg ned å bestemme seg målrettet for noe, det er en annen prosess, men om å la ting komme til meg. La de stille drømmene og tankene jeg har båret på få plass til å komme frem, bli hørt og kjent på.

Når tankene begynner å ta form skriver jeg. Jeg gir hvert spørsmål tydelig svar og kjenner på hvordan det sitter. Lurer jeg meg selv? Prøver jeg å være “flink” og si de “rette” tingene? Er jeg modig nok? Hvem skriver jeg for? Det vil si: hvilken side av meg er det som får lov å bli hørt? Hvilke andre stemmer og aspekter har jeg i meg som det er på tide å gi plass til? Den ene undringen tar den andre. Det er en spennende oppdagelsesferd som aldri egentlig tar slutt.

Jeg ønsker meg en god balanse mellom å gjøre og å være. Har jeg mest fokus på det første, brenner jeg ut. Har jeg mest fokus på det andre, blir svært lite gjort.

Jeg styrer klar av de spørsmålene som fyller meg med må-, bør-, skulle-følelser. Alt det kommer naturlig av seg selv uten at jeg trenger å sette av tid til det.

For meg handler dette om å samle energi, drømme, utforske verdier og forskjellige sider av meg selv slik at jeg har noe ekstra å gå på når det blir tungt, når jeg møter motgang og opplever å stå fast. Ikke minst handler dette om retning og visjon. Hvordan kan jeg aktivt bidra til å forme året istedenfor passivt å bli formet?

I år skal jeg våge å la de store drømmene få plass. Det er på tide å ta nye, store og modige skritt. Det handler om å ha mot til å leve. Fullt ut! Med hele meg! Blås i om kroppen ikke alltid vil være med og at helsen er et kapittel for seg selv. Gi f… i at jeg ikke er like sterk som tidligere. Her er det muligheten og kreative løsninger som gjelder!

Visste du at jo større drømmene og målene er, jo større sjanse er det for å nå dem?

Min overskrift for 2018 er “Mot til å leve fullt ut! Med hele meg!”

Hva er din overskrift?

Hva gir deg kraft og driv?

Hva er dine drømmer og mål for 2018?

Tenk stort og del gjerne i kommentarfeltet. Plutselig blir det litt mer virkelig når du setter ord på det og deler!

Godt 2018!!!

—–


Lær hvordan du kan styrke selvfølelsen gjennom å forstå hva som skjer i hjernen. Last ned gratis e-bok her.

 

 

 

Den største gaven

Ta på deg oksygenmasken først før du hjelper sidemannen, sier de på sikkerhetssjekken når vi flyr. Det er ikke egoistisk. Det er smart og klokt og gjør deg i stand til å hjelpe dem som trenger det. Slik er det i livet også. Vi må kunne puste for å være noe for andre.

I mitt arbeid som coach hører jeg ofte at det er egoistisk å tenke på seg selv først. Det er selvsentrert å sette seg selv på førsteplassen. Jeg hører hvor det kommer fra. Et oppriktig ønske om å hjelpe og være noe for andre. Det er også en liten frykt for å ta plass og se seg selv som viktig. Det blir misforstått snillhet. På sikt blir man utslitt og alt annet enn generøs og hjelpsom.

Den største gaven du kan gi andre er å sette deg selv først. Sette deg først på den måten at du sørger for at du har påfyll og er i balanse med deg selv. Sørge for at du puster. Først da kan vi virkelig være noe for andre på en måte som gir gode, positive ringvirkninger. Først da kan vi gi uten å holde regnskap, uten å vente noe tilbake, uten å bli skuffet over selv å ikke bli sett.

Det varme smilet fra hjertet og tiden til å være tilstede i den gode samtalen er lettere å få til når du er i harmoni og balanse med deg selv. Når du er trygg og stødig har du mer å gi andre. Tiden din, oppmerksomheten og hjertevarme er noe av det viktigste vi kan gi andre.

Det er litt rart, men det kan kreve mye mot å sette seg selv først. Det krever at du setter grenser. Kanskje må du si nei til noen som tar det for gitt at du sier ja. Kanskje må du kjenne godt etter hva som virkelig er viktig for deg og spørre deg selv hvorfor du gjør det du gjør.

Du blir ikke en hensynsløs egoist av å si nei og sette grenser. Du blir tydelig. Du blir en rollemodell for god grensesetting og ivaretakelse.

Min gave til deg denne julen er en liten e-bok om hvordan du styrker selvfølelsen og setter deg selv først. Bare klikk på bildet under så kommer du til boken.

Jeg ønsker deg og dine kjære en deilig jul og lykkelige høytidsdager med tid, rom og overskudd til hverandre!

Er selvfølelsen på vikende front?

Du er dyktig, faglig sterk, kreativ, vel ansett, mange beundrer deg. Du får til det du bestemmer deg for. Du har mål du når, du er jordnær, ryddig, ærlig og modig. Du har kloke svar og du er en god lytter. Du er en leder, både på jobb og i livet. Du kan sette deg inn i andres situasjon, vise omsorg, og ha en solid porsjon tålmodighet, men du er ingen jatter. Du er et ja-menneske, velvillig og på tilbudssiden.

Likevel står du opp en morgen og kjenner at du ikke duger. Du kan ikke nok, andre er bedre. Det er vanskelig å følge med og du kjenner på redselen for å bli akterutseilt. Kjenner på slitet mellom alle krav og gjøremål som kjemper om oppmerksomheten. Jobb og hjem, medarbeidere og familie, fritidsinteresser, venner og egentid. Du står med høyrefoten et sted og venstre et annet i ferd med å skli ut i tidenes spagat. Hodet sier noe, kroppen noe annet og hjertet har også noe det skulle sagt. Slik kan det kjennes når selvfølelsen er på vikende front.

HJELP! Hvor er det blitt av den trygge, solide utgaven av deg selv som tok utfordringer på strak arm, satte tydelige grenser og sørget for påfyll for å holde det gående?

Kanskje har du hatt store omveltninger i livet som gjør at verden ser annerledes ut enn før. Du tenker nye tanker, får andre verdier og prioriteringer, men tar det ikke helt på alvor. Samtidig er handling, gjøremål og atferd slik det alltid har vært. Gapet blir større mellom den du var og den du vil være.

Når du kjenner at verden har tippet litt og du ikke kjenner deg selv helt igjen, når du begynner å tvile på egen evne og kompetanse er det viktig å stoppe opp og ta en pust i bakken for å sette ny kurs.

Først og fremst skal du fortelle deg selv at du er mer enn glimrende god nok. Kunnskapen og kompetansen du har, den du er og hva du står for, er en solid grunnmur som ikke forsvinner. Uansett hvor dårlig selvbildet ditt er akkurat nå. Muligens trenger den litt påbygging og andre valg, men grunnmuren er solid!

Du står i en endringsprosess. Endring kan oppleves skremmende når den kommer kastet på oss uten at vi er forberedt eller har valgt det selv.

Endring medfører også spennende læring og ny innsikt. Det er en god ting!

Det er slitsomt og energikrevende når selvbildet får seg en knekk.  Det er ikke god bruk av ressurser å bli værende nede i en slik bølgedal, men det er mye nyttig å lære på vei opp. For opp skal du!

Spør deg selv:

  • Hva gjør at jeg har fått et dårligere selvbilde og hva er jeg egentlig usikker på?
  • Hva kan jeg gjøre med det?
  • Hvem eller hva kan hjelpe meg?
  • Hvordan vil jeg forholde meg til den endringsprosessen jeg er i?
  • Hva kan jeg lære av dette?

Et lite tips til slutt. Gå sakte og vær varsom med deg selv. Endring er sårbart og krever at du lytter til stemmen som viskende har prøvd å påkalle oppmerksomheten din i lengre tid. Det er tid for å stoppe opp og lytte slik at du kan løfte hodet, finne tryggheten din og gjøre deg klar til neste skritt i utviklingen av det som er DEG.

Du KAN!

Har du lyst å lese mer om hvordan du kan styrke selvfølelsen kan du laste ned gratis e-bok her.

 

 

Før stresset tar meg

stressmestringStress. Bare ordet bringer med seg et lite vell av ubehagelige følelser. Det knyter seg i meg. Jeg blir «hvit» i hodet og kjenner at kroppen strammer seg. Tankene surrer i et virvar av halve setninger og pågangsmotet smuldrer langsomt bort. Det gjelder å samle seg før stresset tar meg.

Når stresset tar meg oppleves det som jeg flakser i alle retninger, prøver å gjøre alt på en gang mens ingenting blir gjort. Frustrasjonen øker, mestringsevnen stikker av, tonen blir skarp og ansiktet forknytt. Hvorfor er det slik? Hva skjer med oss i møte med stress? Hvorfor blir vi i det hele tatt stresset?

Enkelt sagt blir vi stresset fordi summen av hva vi har fokus på, og skal håndtere, blir for stor. Vi lider gjerne av ønsket om å fikse det meste uten at det er praktisk gjennomførbart. Noen ganger er vi, selv med all god intensjon og planlegging, rett og slett ikke herre over vår egen tid. Uforutsette ting skjer som vi er nødt å forholde oss til. Eller vi har rett og slett overvurdert egne evner og kapasitet mens vi har nedprioritert behovet for det jeg kaller «nede-tid». Tid til å hente seg inn igjen, få påfyll og kjenne at vi er hele, levende og glade mennesker.

Stress er sunt i små mengder og passelige porsjoner. Det er viktig å huske at stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress utløser en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve. Og det er jo nettopp det vi gjerne vil. Overleve. Da kan det være nyttig å minne seg selv om at «Hey! Ta en pust i bakken! Dette er 2016 og dette kommer til å gå fint!!!» Selv om hjertet banker på overtid, ansiktet ligner en overmoden tomat, stemmen blir skarpere enn en knivsegg, og alle gode intensjoner er lagt på is.

Når stresset tar meg får jeg gjerne tunnellsyn. Det handler om å overleve, – det er slik hjernen vår tolker stressreaksjoner, men det som faktisk skjer er at vi ignorerer kroppens signaler. Over tid kan negativt stress føre til sykdom. Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå. Et dårlig immunforsvar er ikke ideelt.

Overleve. Jeg vil mer enn å overleve. Jeg vil LEVE. Helt, fullt og med masse deilig begeistring. Jeg vil ikke klare alt. Jeg vil ikke «strekke meg selv tynn» i streben etter noe som, skal jeg være helt ærlig, gir kortsiktig gevinst.

Jeg googlet stressmestring og gode tips for å redusere stress. Da kjente jeg stresset komme krypende. Alt jeg må gjøre og huske for ikke å bli stresset skaper stresstanker hos meg. Kjenner du det slik også?

Mine beste teknikker for å håndtere stress er enkle. Jeg må legge merke til hva jeg tenker og hvordan det påvirker meg. Vet jeg det, er kursendring enklere.

Hvilke signaler i kroppen indikerer at det er i ferd med toppe seg?
Hva skjer? Hvor er fokus? Hva trigger deg? Stopp opp, trekk pusten og nullstill deg ved å spørre: Hva gjør denne tanken, eller følelsen, med meg? Er den nyttig, eller kan jeg tenke noe annet? Hva kan jeg gjøre akkurat nå for å redusere stresset?  Hva kan jeg si nei til? Vil det jeg tenker eller føler nå ta meg i den retningen jeg vil, eller fører den meg inn på en stresset tunnelsyn-vei?

I situasjoner der vi faktisk ikke kan gjøre noe, kan vi alltid bestemme oss for hvordan vi vil forholde oss. Det gir enorm frihet! Klisjésituasjon er kø-kjøring når du er sent ute. Uansett hvor mye du freser kommer du ikke fortere frem. Du kommer bare frem i dårligere humør. God selvledelse handler om å velge hvordan vi vil forholde oss til det vi ikke kan gjøre noe med!

Stikkord er tilstedeværelse og bevisstgjøring. Og en ting til. En god porsjon romslig raushet med seg selv. Det handler ikke om å aldri mer bli stresset. Det er tross alt en del av det livet vi lever. Det handler om å kurskorrigere på en god måte slik at stresset ikke tar tabben på oss.

Jeg har skjønt at det er helt nødvendig for meg å ha “nede-tid” for å ha en god buffer til å håndtere det stresset som kommer. Derfor tar jeg time-out innimellom. Markerer dager i kalenderen med «EGEN TID» der ingen avtaler i verden er viktigere. Det er ikke alltid enkelt. Det krever mot og standhaftighet å navigere unna kravene, – både egne og andres.

Så, – før det hoper seg opp, og du går inn i desember med høye skuldre og stiv nakke, stramt smil og dårlig samvittighet, hva trenger du å gjøre for å være i forkant av stresset? Hva kan du si NEI til, slik at du får tid og ro til det som er viktigst for deg og dine? Ikke bare med tanken på desember og julen, men hver dag?

___

Er du nysgjerrig på coaching og hvordan det kan hjelpe deg å håndtere stress, ta kontakt for en gratis prøvesamtale.

Hvordan blir vi mer positiv?

lykkeligere hjerne

En av de største livsløgnene er at suksess fører til lykke. Det er faktisk omvendt. En lykkelig hjerne er mer kreativ, ressurssterk og i stand til å utføre mer. Men hvordan? Hvordan blir vi mer positiv?

Funnene som linker lykke til produktivitet er i stor grad takket være arbeidet til Barbara Fredrickson, som mottok sin PhD i psykologi i 1990. Fredrickson argumenter at negative følelser begrenser vår evne til å håndtere presserende utfordringer, mens positive følelser utvider repertoaret vårt. De gjør oss mer leken og utforskende og vi tenker mer kreativt og bygger flere gode og varige relasjoner.

Som profesjonell coach, jobber jeg mye med bevisstgjøring av sabotører. Sabotører er den lille djevelen som sitter på skulderen din og forteller deg  med ujevne mellomrom: «dette kommer du aldri til å få til», «du er ikke god nok» , «hadde det ikke vært for…». Kjenner du igjen den stemmen? Mest sannsynlig gjør du det, fordi sabotører er et universelt fenomen. Det er ikke et spørsmål om du har sabotører, men hvilke du har. Sabotører representerer det automatiske mønsteret av vår bevissthet som tolker og responderer på livets utfordringer. Selv om disse mønstrene hjalp oss fysisk og emosjonelt gjennom barndommen, begrenser de oss som voksne. Chamine (PhD, Nevrovitenskap) trekker frem Kritikeren som hovedsabotør, den som alle er påvirket av. Kritikeren får oss til å finne feil med oss selv, andre og omgivelsene våre. Den generer stress, sinne, redsel, skam og skyld. Vår indre kritikers selvforsvar er at uten den hadde vi vært late og ambisjonsløs, og vi hadde heller ikke oppnådd stort her i livet.

En av mine mange sabotører forteller meg i skrivende stund at dette temaet er så omfattende og abstrakt at jeg ikke vil klare å tilføre deg som leser en verdi. Istedenfor å lytte til den sabotøren og la være å fortsette, støtter jeg meg til både forskning og Shirzad Chamine. Chamine har doktorgrad i nevrovitenskap og er forfatter av New York Times bestselger boken «positive intelligence». Chamine hadde en tøff barndom og opplevde at sabotørtanker styrte livet hans. Han har viet sitt profesjonelle liv til å øke menneskers bevissthet om hvilken kraft en positivt tenkende hjerne har, og hvilken motløshet negative tanker gir oss.

«Your mind is your best friend, but it is also your worst enemy.»  Shirzad Chamine

Chamine understreker at å identifisere sabotørene dine er det første kritiske steget på vei mot å overvinne dem, siden det er umulig å kjempe mot en usynlig fiende eller en som later som den er en venn. For å svekke sabotørtankene dine må du «gripe fatt i dem med begge hender». Når du hører en stemme som sier at «jeg er ikke god nok», eller «nå kommer alt til å ryke», eller «jeg kan like godt gi opp» så skal du identifisere den som en sabotørtanke og gi slipp på den. Du svekker sabotørtanken din ved å oppdage den og «sette merkelapp» på den. Det krever trening, dedikasjon og mental bevissthet, men belønningen i andre enden er verdifull. Når vi bevisst trener på å  ikke mate hjernen med begrensende tanker, blir vi mer positive, friere, mer leken, utforskende og rett og slett mer lykkelig. Positiv intelligens er en indikator på hvordan vi har utviklet mestring over vårt eget sinn. Vår positive Intelligens Score (PQ) er en måling av den relative styrken av vår indre klokskap versus våre sabotører. Uten et solid fundament av positiv intelligens, vil mange av våre forsøk på å forbedre ytelse eller lykke falle bort pga selv-sabotering.

Når alt dette er sagt, er ikke innsikt alltid nok til å bekjempe sabotører, fordi de eksisterer i oss som automatiske tankebaner. Disse tankebanene er som muskler i hjernen, nervebaner som forårsaker automatiske og umiddelbare tanker, følelser og handlinger. Men det er uansett en god start å identifisere dem. Så vet du hvem du har med å gjøre. Det er heller ikke umulig. Dersom vi tenker det, er det ikke usannsynlig at det er en sabotør som står i veien for oss.

Vil du ha en som støtter deg i å øke din bevissthet om egne sabotørtanker? Profesjonell coaching bringer med seg mange fordeler: Nye og friske perspektiver på personlige og profesjonelle utfordringer, bedre beslutningsferdigheter og større mellommenneskelig samhandlingsferdigheter, mestringsfølelse og økt selvtillit. Registrer deg her for en gratis coachingtime.

kilder:

How to defeat your internal saboteurs  Krakovsky, M. Stanford Business, Sept. 19, 2013

The role of positive emotions in positive psychology: The broaden-and-build theory of positive emotions. Fredrickson, Barbara L. American Psychologist, Vol 56(3), Mar 2001, 218-226.

Shirzad Chamine: positiveintelligence.com

Er kofferten full av hemmeligheter?

Koffert

Det nærmer seg sommerferie for mange av oss. Kanskje har du allerede pakket kofferten full av forventninger og er klar til å legge jobb og hverdag bak deg? Eller kanskje står du opp til ørene i arbeid og er langt fra klar til å koble ut og ta ferie? Muligens skal du ikke engang på ferie akkurat nå, men har valgt å jobbe i sommerukene.
Uansett er en ting klart. Ingen av oss går inn i sommeren uten forventninger. Håp om varmt og fint vær, romantikk, late dager og lyse netter, deilig tid med familien, eller roligere dager på jobb. Trene, lese, gå i fjellet, bade, sole. Male hus. Fikse båten. Gjøre det du har hatt lyst til lenge. Reise utenlands. Gjøre alt eller ingenting.

Forventninger kan være så deilige! Enda bedre blir det når de deles med dem du skal være sammen med. Pakker du kofferten full av forventninger som ikke deles, legger du potensielt grunnlag for trøbbel. Forventninger du ikke deler forblir godt bevarte hemmeligheter som i beste fall kan føre til skuffelse og i verste fall føre til krangel og konflikt. Slik skal ikke du ha det!

Det er viktig å sette ord på det du tenker og håper på. Si fra om hvilke forventninger og antakelser du har. Del, ikke forvent at andre skal kunne laste ned tankene dine og forstå det du går og ønsker deg. Snakk om det, – finn ut hvor dere møtes og hvor dere har forskjellig behov. Sjekk ut hvilke antakelser som ligger og lurer også.

Nå er det ikke slik at bare fordi du setter ord på hva du ønsker så blir det den andres oppgave å innfri. Å nei! Slik er det ikke! Det du oppnår er forventningsavklaring. Du får bevisstgjort hvor du selv står og får innsikt i andres behov og ønsker. Når du vet hvor den står og hvor dere har hverandre,  er det så mye lettere å komme til enighet om det som er bra for begge.

Om du drømmer om tidenes fjelltur, eller å rafte ned hvite stryk, mens partneren din ser på butikker med lengsel i øynene er det opplagt at dere er en smule på kollisjonskurs.

Når vi jobber med team er et av fundamentene å lage gode rammer for samhandling. Familien vår er kanskje det aller viktigste teamet vi har, så hvorfor ikke investere litt tid i å lage gode rammer for sommerukene?

Snakk sammen om hvordan dere ønsker å ha det i sommer. Ta en liten mini relasjonscoaching på familien eller parforholdet. Del forventninger og antakelser. Lytt til hverandres drømmer, ønsker og behov. Kanskje må dere tenke utradisjonelt for å få det slik dere ønsker. Å ta en liten runde for å avklare ståsted og sette ord på drømmer og ønsker, kan være noe av det viktigste du gjør for å styrke relasjonene rundt deg.

Spør hverandre:

  • Hva slags stemning eller atmosfære skal prege sommerukene våre?
  • Om dette skal være tidenes beste sommer, en tid som bringer oss tettere sammen, hva må skje? Hvordan vil vi være mot hverandre?
  • Hva gjør vi når ting ikke blir slik vi hadde tenkt? Hvordan snakker vi sammen da?  Hva kan vi regne med fra hverandre for å komme på rett spor igjen?
  • Hva er vi villige til å forplikte oss til for å skape så gode sommeruker som overhodet mulig?

Nyt sommeren, tiden og lyset. Nyt livet og kjenn at du lever!

Om dette var nyttig for deg blir jeg glad om du deler innlegget og legger igjen en kommentar.

Blir du stresset?

Stress

Stress. Bare ordet bringer med seg et lite vell av ubehagelige følelser. Det knyter seg i meg. Jeg blir «hvit» i hodet og kjenner at kroppen strammer seg. Tankene surrer seg til i et virvar av halve setninger og pågangsmotet smuldrer langsomt bort.
Noen ganger flakser jeg i alle retninger, prøver å gjøre alt på en gang mens ingenting blir gjort. Hvorfor er det slik? Hva skjer med oss i møte med stress? Hvorfor blir vi i det hele tatt stresset?

Enkelt sagt blir vi stresset fordi summen av hva vi har fokus på, og skal håndtere, blir for stor. Vi lider gjerne av ønsket om å fikse det meste uten at det er praktisk gjennomførbart. Noen ganger er vi, selv med all god intensjon og planlegging, rett og slett ikke herre over vår egen tid. Uforutsette ting skjer som vi er nødt å forholde oss til. Eller vi har rett og slett overvurdert egne evner og kapasitet mens vi har nedprioritert behovet for det jeg kaller «nede-tid». Tid til å hente seg inn igjen, få påfyll og kjenne at vi er hele, levende og glade mennesker.

Stress er sunt i små mengder og passelige porsjoner. Det er viktig å huske at stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress utløser en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve. Og det er jo nettopp det vi gjerne vil. Overleve. Da kan det være nyttig å minne seg selv om at «Hey! Ta en pust i bakken! Dette er 2015 og dette kommer til å gå fint!!!» Selv om hjertet banker på overtid, ansiktet ligner en overmoden tomat, stemmen blir skarpere enn en knivsegg, og alle gode intensjoner er lagt på is.

Når stresset tar meg får jeg gjerne tunnellsyn. Det handler om å overleve, – det er slik hjernen vår tolker stressreaksjoner, men det som faktisk skjer er at vi ignorerer kroppens signaler. Over tid kan negativt stress føre til sykdom. Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå. Et dårlig immunforsvar er ikke ideelt.

Overleve. Jeg vil mer enn å overleve. Jeg vil LEVE. Helt, fullt og med masse deilig begeistring. Jeg vil ikke klare alt. Jeg vil ikke «strekke meg selv tynn» i streben etter noe som, skal jeg være helt ærlig, gir kortsiktig gevinst.

Jeg googlet stressmestring og gode tips for å redusere stress. Da kjente jeg stresset komme krypende. Alt jeg må gjøre og huske for ikke å bli stresset skaper stresstanker hos meg. Kjenner du det slik også?

Mine beste teknikker for å håndtere stress er enkle. Jeg må legge merke til hva jeg tenker og hvordan det påvirker meg. Vet jeg det, er kursendring enklere. Jeg spør: Hva gjør denne tanken med meg? Er den nyttig, eller kan jeg tenke noe annet? Hvorfor gjør jeg det jeg gjør nå? Er det en god idé som bringer meg i den retningen jeg vil, eller tar den meg inn på en stresset tunnelsyn-vei? I situasjoner der jeg faktisk ikke kan gjøre noe, kan jeg bestemme meg for hvordan jeg vil forholde meg. Klassisk situasjon er kø-kjøring når du er sent ute. Uansett hvor mye du freser kommer du ikke fortere frem. Du kommer bare frem i dårligere humør.

Stikkord er tilstedeværelse og bevisstgjøring. Og en ting til. En god porsjon romslig raushet med seg selv. Det handler ikke om å aldri mer bli stresset. Det er tross alt en del av det livet vi lever. Det handler om å kurskorrigere på en god måte slik at stresset ikke tar tabben på oss.

Jeg har skjønt at det er helt nødvendig for meg å ha nede-tid. Sette verden på vent og ha alene tid. Jeg rett og slett må ha egen, stille tid for å ha det bra. Derfor tar jeg time-out innimellom. Markerer dager i kalenderen med «EGEN TID» der ingen avtaler i verden er viktigere. Med mindre det handler om liv og død. Det er ikke alltid enkelt. Det krever mot og standhaftighet å navigere unna alle kravene. Jeg øver meg.

Hva med deg? Hva gjør du for å håndtere stress i ditt liv? Del tanker og refleksjoner i kommentarfeltet eller på Facebook. Jeg vil så gjerne høre hva DU tenker.

Og om det ikke stresser deg, er du hjertelig velkommen til BusinessBooster 5. mai!