Mot til å leve!


Det nye året er inne i sin andre uke. Fremdeles nytt og ganske ubrukt, full av muligheter, drømmer og håp. Mange har laget seg gode og velmente nyttårsforsett, noen har rukket å droppe dem allerede, mens andre fremdeles holder stand.

Jeg har ingen nyttårsforsett. Det gir meg ingen energi og av erfaring vet jeg at de fleste nyttårsforsett er dømt til å mislykkes. Sorry. Det er gjerne det som skjer om nyttårsforsettet er en god ide og intensjon uten forankring i verdier, hjerte, kropp og sjel.

Ingen nyttårsforsett, men derimot har jeg store drømmer og tanker som det fremdeles er litt skummelt å tenke helt ut. Deilig skummelt. Det kiler i magen og hjertet banker litt fortere. Jeg kjenner at jeg må strekke meg. Bruke skikkelig tankekraft og viljemot når fornuften kommer inn og mener noe som holder meg tilbake.

På begynnelsen av et nytt år setter jeg alltid av tid til å rydde. Jeg liker å begynne året med blanke ark og rent bord. Det betyr rydding på pc, arkivere og slette, sortere og rydde i permer og mapper og ikke minst rydde i hodet.

Hode- og tankeryddig skjer ved at jeg stiller meg selv noen viktige spørsmål:

  • Hva skal 2018 handle om? Hva er overskriften?
  • Hvordan vil jeg at 2018 skal se ut? Hvilke bilder dukker opp når jeg ser året foran meg?
  • Hvordan skal det oppleves? Hvilke følelser blir jeg fylt av når jeg tenker fremover?
  • Hvem vil jeg være? Hvilke sider av meg selv vil jeg utvikle?
  • Hvilke mål og delmål vil jeg nå? Gir det meg energi, glede, driv og pågangsmot å tenke på disse målene?
  • Hva har jeg lyst å få til? Hva ligger og venter utenfor komfortsonen og gir meg en skikkelig uæeeh-følelse slik at jeg kjenner at jeg lever litt ekstra?
  • Hva vil jeg lære mer om? Hva er jeg nysgjerrig på?
  • Hvilke fotavtrykk skal jeg sette i året som ligger foran meg? Hvilken forskjell vil jeg utgjøre og hvordan skal det være med å forme mitt liv og virke?
  • Når jeg i januar 2019 ser tilbake på året, hva er jeg stolt over?

Jeg bruker lang tid på å tenke. Går gjerne turer der jeg reflekterer og lar tankene fly. For meg handler ikke denne prosessen så mye om å sette seg ned å bestemme seg målrettet for noe, det er en annen prosess, men om å la ting komme til meg. La de stille drømmene og tankene jeg har båret på få plass til å komme frem, bli hørt og kjent på.

Når tankene begynner å ta form skriver jeg. Jeg gir hvert spørsmål tydelig svar og kjenner på hvordan det sitter. Lurer jeg meg selv? Prøver jeg å være “flink” og si de “rette” tingene? Er jeg modig nok? Hvem skriver jeg for? Det vil si: hvilken side av meg er det som får lov å bli hørt? Hvilke andre stemmer og aspekter har jeg i meg som det er på tide å gi plass til? Den ene undringen tar den andre. Det er en spennende oppdagelsesferd som aldri egentlig tar slutt.

Jeg ønsker meg en god balanse mellom å gjøre og å være. Har jeg mest fokus på det første, brenner jeg ut. Har jeg mest fokus på det andre, blir svært lite gjort.

Jeg styrer klar av de spørsmålene som fyller meg med må-, bør-, skulle-følelser. Alt det kommer naturlig av seg selv uten at jeg trenger å sette av tid til det.

For meg handler dette om å samle energi, drømme, utforske verdier og forskjellige sider av meg selv slik at jeg har noe ekstra å gå på når det blir tungt, når jeg møter motgang og opplever å stå fast. Ikke minst handler dette om retning og visjon. Hvordan kan jeg aktivt bidra til å forme året istedenfor passivt å bli formet?

I år skal jeg våge å la de store drømmene få plass. Det er på tide å ta nye, store og modige skritt. Det handler om å ha mot til å leve. Fullt ut! Med hele meg! Blås i om kroppen ikke alltid vil være med og at helsen er et kapittel for seg selv. Gi f… i at jeg ikke er like sterk som tidligere. Her er det muligheten og kreative løsninger som gjelder!

Visste du at jo større drømmene og målene er, jo større sjanse er det for å nå dem?

Min overskrift for 2018 er “Mot til å leve fullt ut! Med hele meg!”

Hva er din overskrift?

Hva gir deg kraft og driv?

Hva er dine drømmer og mål for 2018?

Tenk stort og del gjerne i kommentarfeltet. Plutselig blir det litt mer virkelig når du setter ord på det og deler!

Godt 2018!!!

—–


Lær hvordan du kan styrke selvfølelsen gjennom å forstå hva som skjer i hjernen. Last ned gratis e-bok her.

 

 

 

Den største gaven

Ta på deg oksygenmasken først før du hjelper sidemannen, sier de på sikkerhetssjekken når vi flyr. Det er ikke egoistisk. Det er smart og klokt og gjør deg i stand til å hjelpe dem som trenger det. Slik er det i livet også. Vi må kunne puste for å være noe for andre.

I mitt arbeid som coach hører jeg ofte at det er egoistisk å tenke på seg selv først. Det er selvsentrert å sette seg selv på førsteplassen. Jeg hører hvor det kommer fra. Et oppriktig ønske om å hjelpe og være noe for andre. Det er også en liten frykt for å ta plass og se seg selv som viktig. Det blir misforstått snillhet. På sikt blir man utslitt og alt annet enn generøs og hjelpsom.

Den største gaven du kan gi andre er å sette deg selv først. Sette deg først på den måten at du sørger for at du har påfyll og er i balanse med deg selv. Sørge for at du puster. Først da kan vi virkelig være noe for andre på en måte som gir gode, positive ringvirkninger. Først da kan vi gi uten å holde regnskap, uten å vente noe tilbake, uten å bli skuffet over selv å ikke bli sett.

Det varme smilet fra hjertet og tiden til å være tilstede i den gode samtalen er lettere å få til når du er i harmoni og balanse med deg selv. Når du er trygg og stødig har du mer å gi andre. Tiden din, oppmerksomheten og hjertevarme er noe av det viktigste vi kan gi andre.

Det er litt rart, men det kan kreve mye mot å sette seg selv først. Det krever at du setter grenser. Kanskje må du si nei til noen som tar det for gitt at du sier ja. Kanskje må du kjenne godt etter hva som virkelig er viktig for deg og spørre deg selv hvorfor du gjør det du gjør.

Du blir ikke en hensynsløs egoist av å si nei og sette grenser. Du blir tydelig. Du blir en rollemodell for god grensesetting og ivaretakelse.

Min gave til deg denne julen er en liten e-bok om hvordan du styrker selvfølelsen og setter deg selv først. Bare klikk på bildet under så kommer du til boken.

Jeg ønsker deg og dine kjære en deilig jul og lykkelige høytidsdager med tid, rom og overskudd til hverandre!

Er selvfølelsen på vikende front?

Du er dyktig, faglig sterk, kreativ, vel ansett, mange beundrer deg. Du får til det du bestemmer deg for. Du har mål du når, du er jordnær, ryddig, ærlig og modig. Du har kloke svar og du er en god lytter. Du er en leder, både på jobb og i livet. Du kan sette deg inn i andres situasjon, vise omsorg, og ha en solid porsjon tålmodighet, men du er ingen jatter. Du er et ja-menneske, velvillig og på tilbudssiden.

Likevel står du opp en morgen og kjenner at du ikke duger. Du kan ikke nok, andre er bedre. Det er vanskelig å følge med og du kjenner på redselen for å bli akterutseilt. Kjenner på slitet mellom alle krav og gjøremål som kjemper om oppmerksomheten. Jobb og hjem, medarbeidere og familie, fritidsinteresser, venner og egentid. Du står med høyrefoten et sted og venstre et annet i ferd med å skli ut i tidenes spagat. Hodet sier noe, kroppen noe annet og hjertet har også noe det skulle sagt. Slik kan det kjennes når selvfølelsen er på vikende front.

HJELP! Hvor er det blitt av den trygge, solide utgaven av deg selv som tok utfordringer på strak arm, satte tydelige grenser og sørget for påfyll for å holde det gående?

Kanskje har du hatt store omveltninger i livet som gjør at verden ser annerledes ut enn før. Du tenker nye tanker, får andre verdier og prioriteringer, men tar det ikke helt på alvor. Samtidig er handling, gjøremål og atferd slik det alltid har vært. Gapet blir større mellom den du var og den du vil være.

Når du kjenner at verden har tippet litt og du ikke kjenner deg selv helt igjen, når du begynner å tvile på egen evne og kompetanse er det viktig å stoppe opp og ta en pust i bakken for å sette ny kurs.

Først og fremst skal du fortelle deg selv at du er mer enn glimrende god nok. Kunnskapen og kompetansen du har, den du er og hva du står for, er en solid grunnmur som ikke forsvinner. Uansett hvor dårlig selvbildet ditt er akkurat nå. Muligens trenger den litt påbygging og andre valg, men grunnmuren er solid!

Du står i en endringsprosess. Endring kan oppleves skremmende når den kommer kastet på oss uten at vi er forberedt eller har valgt det selv.

Endring medfører også spennende læring og ny innsikt. Det er en god ting!

Det er slitsomt og energikrevende når selvbildet får seg en knekk.  Det er ikke god bruk av ressurser å bli værende nede i en slik bølgedal, men det er mye nyttig å lære på vei opp. For opp skal du!

Spør deg selv:

  • Hva gjør at jeg har fått et dårligere selvbilde og hva er jeg egentlig usikker på?
  • Hva kan jeg gjøre med det?
  • Hvem eller hva kan hjelpe meg?
  • Hvordan vil jeg forholde meg til den endringsprosessen jeg er i?
  • Hva kan jeg lære av dette?

Et lite tips til slutt. Gå sakte og vær varsom med deg selv. Endring er sårbart og krever at du lytter til stemmen som viskende har prøvd å påkalle oppmerksomheten din i lengre tid. Det er tid for å stoppe opp og lytte slik at du kan løfte hodet, finne tryggheten din og gjøre deg klar til neste skritt i utviklingen av det som er DEG.

Du KAN!

Har du lyst å lese mer om hvordan du kan styrke selvfølelsen kan du laste ned gratis e-bok her.

 

 

Hvordan skape team som presterer bedre?

teambilde egenprodusert

Hvordan skape team som presterer bedre? De fleste som har vært i arbeidslivet en stund har vært del av et fantastisk team en gang eller to, en rekke «sånn passe» team og noen skuffende team.

Det er enkelt å konkludere med at forskjellene mellom kvaliteten på teamene avhenger av medlemmene. Noen ganger er det faktisk utskiftninger som skal til for å oppnå produktivitet. Andre ganger består et team av høyproduktive individualister som rett og slett ikke klarer å samarbeide effektivt. Potensialet er så stort, men gir skuffende resultater.
Et velfungerende team klarer oppgaver som enkeltindivider ikke kan klare alene. Det er selve eksistensen av teamet som skaper resultatene. De teamene oppstår sjeldent tilfeldig.

Et av de mest omfattende og ambisiøse nyere studier har fokusert på sammenhengen mellom «connectivity» (forbindelsesdyktighet) mellom teammedlemmer og prestasjoner.  «Connectivity» er sett på som som en vedvarende faktor, og plasseringen på den vedvarende faktoren, høy eller lav, avhenger av hva slags interaksjon det er mellom teamets medlemmer. Når «connectivity» var høy, økte interaksjonen mellom teammedlemmene og genererende dialog oppsto, mens når «connectivity» var lav, begrenset den interaksjon, og tilhørende genererende dialog.

Det som er slående med dette studiet er hvor naturlig og enkelt det hele virker. Hvor avgjørende kvaliteten på samhandlingen mellom mennesker er for å oppnå resultater. Høytpresterende team har også tydelige mål med høy grad av ferdigstilling. De responderer når utfordringer oppstår og de holder hverandre ansvarlige for de avtalene de har blitt enige om.

Forrige uke var C-MOMENTUM i Amsterdam og møtte grunnleggerne av TEAM DIAGNOSTIC™ (Internasjonalt anerkjent team evalueringsverktøy). Jeg noterer meg at amerikanske visjoner har en tendens til å være inspirerende på en slik måte at det nærmest kribler etter å komme ordentlig i gang her i Norge.

Grunnleggernes visjon er at den tiden skal komme hvor organisasjoner ikke lenger trenger noe verktøy for å diagnostisere team. At foreldre kommer hjem fra jobb uten å være sliten av å jobbe i organisasjoner hvor samhandling er krevende. De har mer overskudd til å leke med sine barn og lærer dem samtidig den kunsten det er å samhandle, kommunisere og samarbeide. Så når våre barn skal ut på sine arenaer for lek, sport og læring behersker de kunsten i praksis. Kjenner du også at det kribler?

Det essensielle med Team Diagnostics er at det jobbes med teamet som et system der man ser på helheten og hva som kreves for å skape et så godt team som overhodet mulig. Teamet måles langs to akser, -produktivitet og positivitet. De teamene som har kjørt en Team Diagnostics prosess har i snitt en 20% økning i team prestasjoner.

I praksis gir evalueringen et bilde av hvor teamet behøver å sette fokus for å være et høyproduktivt og høypositivt team som klarer seg, ikke bare i forhold til frister, konkurranse, budsjett og mål, men også i forhold til trivsel, lederskap, kreativitet, samhandling og tillit. Gjennom å styrke teamet, styrkes også den enkeltes prestasjoner.

GRATIS Team Leader View

Presset på enhver teamleder for å forbedre teamprestasjoner er kontinuerlig. Nå er det en enkel måte å møte den utfordringen på; the Team Leader View™, et redskap til å påvirke den mest grunnleggende visdom av ledelse: Det som blir målt kan lettere håndteres. Klikk her for å få en gratis Team Leader View™ evaluering. Du får et helhetlig bilde av hvordan du som teamleder ser ditt team, samt målt effekten av din teamledelse.

Leder du team og har lyst å ta en uforpliktende prat med oss, vil vi gjerne at du tar kontakt. Kjenner du noen som leder team og grupper håper jeg du vil dele artikkelen med dem.

 

Kilder:
Team Coaching International
Losada, M. og Heaphy, E. (2004) Constructive Connectivity.

Er kofferten full av hemmeligheter?

Koffert

Det nærmer seg sommerferie for mange av oss. Kanskje har du allerede pakket kofferten full av forventninger og er klar til å legge jobb og hverdag bak deg? Eller kanskje står du opp til ørene i arbeid og er langt fra klar til å koble ut og ta ferie? Muligens skal du ikke engang på ferie akkurat nå, men har valgt å jobbe i sommerukene.
Uansett er en ting klart. Ingen av oss går inn i sommeren uten forventninger. Håp om varmt og fint vær, romantikk, late dager og lyse netter, deilig tid med familien, eller roligere dager på jobb. Trene, lese, gå i fjellet, bade, sole. Male hus. Fikse båten. Gjøre det du har hatt lyst til lenge. Reise utenlands. Gjøre alt eller ingenting.

Forventninger kan være så deilige! Enda bedre blir det når de deles med dem du skal være sammen med. Pakker du kofferten full av forventninger som ikke deles, legger du potensielt grunnlag for trøbbel. Forventninger du ikke deler forblir godt bevarte hemmeligheter som i beste fall kan føre til skuffelse og i verste fall føre til krangel og konflikt. Slik skal ikke du ha det!

Det er viktig å sette ord på det du tenker og håper på. Si fra om hvilke forventninger og antakelser du har. Del, ikke forvent at andre skal kunne laste ned tankene dine og forstå det du går og ønsker deg. Snakk om det, – finn ut hvor dere møtes og hvor dere har forskjellig behov. Sjekk ut hvilke antakelser som ligger og lurer også.

Nå er det ikke slik at bare fordi du setter ord på hva du ønsker så blir det den andres oppgave å innfri. Å nei! Slik er det ikke! Det du oppnår er forventningsavklaring. Du får bevisstgjort hvor du selv står og får innsikt i andres behov og ønsker. Når du vet hvor den står og hvor dere har hverandre,  er det så mye lettere å komme til enighet om det som er bra for begge.

Om du drømmer om tidenes fjelltur, eller å rafte ned hvite stryk, mens partneren din ser på butikker med lengsel i øynene er det opplagt at dere er en smule på kollisjonskurs.

Når vi jobber med team er et av fundamentene å lage gode rammer for samhandling. Familien vår er kanskje det aller viktigste teamet vi har, så hvorfor ikke investere litt tid i å lage gode rammer for sommerukene?

Snakk sammen om hvordan dere ønsker å ha det i sommer. Ta en liten mini relasjonscoaching på familien eller parforholdet. Del forventninger og antakelser. Lytt til hverandres drømmer, ønsker og behov. Kanskje må dere tenke utradisjonelt for å få det slik dere ønsker. Å ta en liten runde for å avklare ståsted og sette ord på drømmer og ønsker, kan være noe av det viktigste du gjør for å styrke relasjonene rundt deg.

Spør hverandre:

  • Hva slags stemning eller atmosfære skal prege sommerukene våre?
  • Om dette skal være tidenes beste sommer, en tid som bringer oss tettere sammen, hva må skje? Hvordan vil vi være mot hverandre?
  • Hva gjør vi når ting ikke blir slik vi hadde tenkt? Hvordan snakker vi sammen da?  Hva kan vi regne med fra hverandre for å komme på rett spor igjen?
  • Hva er vi villige til å forplikte oss til for å skape så gode sommeruker som overhodet mulig?

Nyt sommeren, tiden og lyset. Nyt livet og kjenn at du lever!

Om dette var nyttig for deg blir jeg glad om du deler innlegget og legger igjen en kommentar.

Blir du stresset?

Stress

Stress. Bare ordet bringer med seg et lite vell av ubehagelige følelser. Det knyter seg i meg. Jeg blir «hvit» i hodet og kjenner at kroppen strammer seg. Tankene surrer seg til i et virvar av halve setninger og pågangsmotet smuldrer langsomt bort.
Noen ganger flakser jeg i alle retninger, prøver å gjøre alt på en gang mens ingenting blir gjort. Hvorfor er det slik? Hva skjer med oss i møte med stress? Hvorfor blir vi i det hele tatt stresset?

Enkelt sagt blir vi stresset fordi summen av hva vi har fokus på, og skal håndtere, blir for stor. Vi lider gjerne av ønsket om å fikse det meste uten at det er praktisk gjennomførbart. Noen ganger er vi, selv med all god intensjon og planlegging, rett og slett ikke herre over vår egen tid. Uforutsette ting skjer som vi er nødt å forholde oss til. Eller vi har rett og slett overvurdert egne evner og kapasitet mens vi har nedprioritert behovet for det jeg kaller «nede-tid». Tid til å hente seg inn igjen, få påfyll og kjenne at vi er hele, levende og glade mennesker.

Stress er sunt i små mengder og passelige porsjoner. Det er viktig å huske at stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress utløser en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve. Og det er jo nettopp det vi gjerne vil. Overleve. Da kan det være nyttig å minne seg selv om at «Hey! Ta en pust i bakken! Dette er 2015 og dette kommer til å gå fint!!!» Selv om hjertet banker på overtid, ansiktet ligner en overmoden tomat, stemmen blir skarpere enn en knivsegg, og alle gode intensjoner er lagt på is.

Når stresset tar meg får jeg gjerne tunnellsyn. Det handler om å overleve, – det er slik hjernen vår tolker stressreaksjoner, men det som faktisk skjer er at vi ignorerer kroppens signaler. Over tid kan negativt stress føre til sykdom. Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå. Et dårlig immunforsvar er ikke ideelt.

Overleve. Jeg vil mer enn å overleve. Jeg vil LEVE. Helt, fullt og med masse deilig begeistring. Jeg vil ikke klare alt. Jeg vil ikke «strekke meg selv tynn» i streben etter noe som, skal jeg være helt ærlig, gir kortsiktig gevinst.

Jeg googlet stressmestring og gode tips for å redusere stress. Da kjente jeg stresset komme krypende. Alt jeg må gjøre og huske for ikke å bli stresset skaper stresstanker hos meg. Kjenner du det slik også?

Mine beste teknikker for å håndtere stress er enkle. Jeg må legge merke til hva jeg tenker og hvordan det påvirker meg. Vet jeg det, er kursendring enklere. Jeg spør: Hva gjør denne tanken med meg? Er den nyttig, eller kan jeg tenke noe annet? Hvorfor gjør jeg det jeg gjør nå? Er det en god idé som bringer meg i den retningen jeg vil, eller tar den meg inn på en stresset tunnelsyn-vei? I situasjoner der jeg faktisk ikke kan gjøre noe, kan jeg bestemme meg for hvordan jeg vil forholde meg. Klassisk situasjon er kø-kjøring når du er sent ute. Uansett hvor mye du freser kommer du ikke fortere frem. Du kommer bare frem i dårligere humør.

Stikkord er tilstedeværelse og bevisstgjøring. Og en ting til. En god porsjon romslig raushet med seg selv. Det handler ikke om å aldri mer bli stresset. Det er tross alt en del av det livet vi lever. Det handler om å kurskorrigere på en god måte slik at stresset ikke tar tabben på oss.

Jeg har skjønt at det er helt nødvendig for meg å ha nede-tid. Sette verden på vent og ha alene tid. Jeg rett og slett må ha egen, stille tid for å ha det bra. Derfor tar jeg time-out innimellom. Markerer dager i kalenderen med «EGEN TID» der ingen avtaler i verden er viktigere. Med mindre det handler om liv og død. Det er ikke alltid enkelt. Det krever mot og standhaftighet å navigere unna alle kravene. Jeg øver meg.

Hva med deg? Hva gjør du for å håndtere stress i ditt liv? Del tanker og refleksjoner i kommentarfeltet eller på Facebook. Jeg vil så gjerne høre hva DU tenker.

Og om det ikke stresser deg, er du hjertelig velkommen til BusinessBooster 5. mai!

Kløktige konflikter

Hvordan reduserer man egentlig konflikttilløp? Og da mener jeg både de konfliktene som kjennes som et spyd i mageregionen og de som har en tendens til å murre i bakgrunnen. Hvilke verktøy skal vi benytte oss av for å løse det som er helt fastlåst og hva fungerer? I virkeligheten? De kløktige konfliktene kommer det ofte noe godt ut av. De kan medvirke til å skape vekst og et stødig fundament. Både i en selv og på arbeidsplassen. Fordi man skaper en kultur for å løse konfliktene konstruktivt og føyse-under-teppet-fenomenet fragmenteres.
Ord har makt! Og er det kløktigste verktøyet vi har for å redusere og eliminere konflikttilløp. De fire kommunikasjonsforgifterne er kritikk/anklage, forsvar, forakt og ignorering. Det er når disse fire får regjere det blir konflikt. Det går fra sak til personkonflikt og fra blå (sak) til rød (person) konflikt.

Den mest skarpsinnede har allerede forstått at det er evnen til å gi og ta i mot forsoningstilbud som er avgjørende for å redusere konflikt. Det er fort gjort å føle seg truffet når man kjenner etter. Altså, hvem lever et helt liv uten å oppleve konflikt, eller ty til selve giften?

Et forsoningstilbud kan være maskert som selveste maskeradeballet, eller være av det plumpe og rett-på-sak-slaget. Alt fra «vil du ha en deilig kopp kaffe?» gjennom «fint vær i dag» til et rent «unnskyld for at jeg var usaklig i sted» er innenfor.

Vil du bevege deg frem og ut av konflikten tilrådes det å ta i mot forsoningstilbudet. Ignoreres det vasser du fortsatt i giften. Hvis du vil ut av giften kan 2%- rett- regelen være et utrolig godt verktøy for fremdrift. Ingen av oss eier den hele og fulle sannhet. I en konflikt, der du opplever at du har helt rett og den andre tar feil, lytt etter det som kan være en 2% sannhet i det den andre sier. Da er det lettere å bevege seg fra individuelle posisjoner, til felles ståsted og mening.

Dere trenger likevel ikke være enige. De mest fastlåste konflikter, både fra fordums tid og av det nyere slaget, har en tendens til å bevege seg fremover dersom man bruker 2 % regelen:

«Whether you think you can or you think you can´t. You’re right.» – Henry Ford

John Gottman, PhD, har gjennom flere tiår ledet banebrytende forskning innen relasjons-kompetanse. Han har spesielt hatt fokus på hva som gjør at noen relasjoner er sunne, sterke og varer livet ut, mens andre er mindre levedyktige. Gottman har primært forsket på par-relasjonen, men svært mye av hans materiell er overførbart til arbeidslivet og relasjoner generelt.

Ledere som legger vekt på god relasjonskompetanse, jobber styrkebasert og utvikler mennesker, lykkes bedre enn ledere som ikke vektlegger dette. Ingen blir bedre av kritikk og anklage, likevel er det ofte slik vi får tilbakemelding på en jobb som skal gjøres bedre.

Gottmanns forskning slår fast at høyt presterende team har en positivitet til negativitet ratio (P/N) på 5.6. Altså 5.6 positive tilbakemeldinger for hver negative (eller 0,4 om du vil). Logisk, tenker vi selvfølgelig, siden ingen blir bedre av kritikk eller anklage. Samtidig er det jo den logiske adferden som slukes først i konflikt. Den blir slukt ved frokostbordet allerede. Som om vi aldri hadde sett mat før.

(P/N måles gjennom å telle tilfeller av positiv tilbakemelding (“det er en god
ide”) kontra negativ tilbakemelding (“dette er ikke hva jeg ventet. Jeg er skuffet“))

Konflikter er til for å løses. Ingen tjener noe på en vedvarende konflikt, selv om det kan være fristende å tro det når man ikke orker å grave i seg selv for å forstå eller akseptere. Drit i de 2%! Jeg er 100% såret/ skuffet/misforstått/fyll/inn/ det/som /passer. Mount Everest er en blåbærtur satt opp mot å klatre etter motgiften. Det spydet i mageregionen sitter som støpt faktisk. Murringen også. Hvis vi først kommer over den kneiken, så er motgiften nesten fornærmende enkel:

  • navngi giften og gjør en avtale om å fortsette uten den
  • adresser oppførselen du ikke liker – ikke angrip personen
  • lytt til ønsket eller behovet bak kritikk/ anklage
  • aksepter at det den andre sier er sant for ham/henne
  • snakk i «jeg» budskap
  • så langt som mulig hør saken istedenfor å ta det personlig
  • ta i mot reparasjonstilbud
  • bruk 2% regelen

– Lettere på papiret enn i praksis? JA! Men du har sannsynligvis ingenting å tape. Med trening blir vi utvilsomt litt mer kløpper til å håndtere konflikt, uenighet og misforståelser på en kløktig måte. Tvi tvi!

Referanser: The Gottman Institute

«Se meg, og jeg strekker meg lenger!»

Dagens Næringsliv skriver at noe galt er i gjære i norsk økonomi. Oljeprisen er halvert. Kronekursen er fallende. Bedrifter nedbemanner og skjærer ned på det de kan. Det første som ryker er de «myke utgiftene», lederutvikling feks, under antakelsen om at det er for «mykt» til å påvirke bedriftsresultatene uansett. Det skjæres ned for å overleve.

Mange har allerede mistet jobbene sine eller lever litt i uvisse. Det er alltid tøft å være leder. Nå er det enda tøffere. Hvem våger egentlig å spørre om ressurser til å gå på kurs, utvikle seg, bli bedre når kollegaen står i fare for å miste jobben? Blir det ansett som egotripp, eller fremtidsrettet? Og hva betyr de valgene du nå tar som leder for bedriftens fremtid?

Hvis man graver litt i materien skrevet om ledelse, er det tallfestet at  65-75% av ansatte mener at det verste aspektet ved jobben er deres nærmeste leder. (Hogan & Kaiser 2005). Det høres utrolig høyt ut tenker du kanskje. Det kan jo ikke stemme, tenker jeg først. Og så tenker jeg tilbake på egen jobberfaring, venners og bekjentes jobbfrustrasjoner, alt jeg har hørt om opp gjennom årene og føler plutselig at det kan stemme likevel. Jeg har ikke hatt en sjef på 10 år. Jeg lar det tale for seg selv. Hvis jeg skal være skikkelig overmodig, i et forsøk på å koke ned litteraturen om ledere og lederutvikling til en forenklet essens så velger jeg uttrykket: «se meg, og jeg strekker meg lenge. Det er så vakkert, så enkelt og likevel så utrolig utfordrende å få til. Jeg hadde en leder en gang som sa til meg: «Ane, du er multikompetent. Du kan få til hva du vil!» På det tidspunktet var jeg syk og hadde vært inn og ut av sykehus i 4 år. Jeg hadde ikke prestert noe særlig i jobbsammenheng på like mange år og var i ferd med å slutte i den jobben. Likevel sa hun det. Jeg følte meg alt annet enn multikompetent, og aller mest udugelig. Selvtilliten var på bunn. Jeg følte at hun så meg. Big time. Hun samhandlet med den potensielle storheten i meg og ikke med hun som lå nede. Den setningen gjorde noe med meg.

Hvordan samhandler man så med den potensielle storheten i en bedrift «når noe galt er i gjære i norsk økonomi»?  Jeg tenker med en gang på menneskene bak de røde tallene. De som skal ta de kjipe avgjørelsene. Si opp folk og iverksette kostnaddstopp. Storheten blir litt borte. Historisk sett, er det et gjenkjennelig mønster når bedrifter opplever markedsnedgang. Når nedgangen er et faktum, elimineres utgiftsposter som tidligere ble ført uten å heve et øyenbryn. Lederutvikling er kanskje det første som ryker. Det er «myke utgifter» og gir ingen umiddelbare resultater på bunnlinjen. Aktivitetene blir satt på vent til markedet er oppe igjen, for så at mønsteret gjentas neste gang markedet er i stagnasjon eller nedgang. Altså, er det ikke i motbakke de menneskelige myke kvalitetene våre blir mest fremtredende? Sårbarheten, frustrasjonene, bekymringer, overveldende endringer og strekking av kapasitet og fleksibilitet. Man kan bli helt matt av å tenke på hva som foregår på bakrommet i de bedriftene som strever nå. Og det er ikke det at det finnes noen quick fix. Løsningen er heller ikke nødvendigvis å sende hele gjengen på kurs. Selv om jeg tror at omstilling krever fokus. Og at fokuset  på menneskelig omstilling blir utfordrende når arbeidsdagene er ekstra krevende, fullpakkede eller fylt med dårlig stemning.

For kamuflert bak tallene som blinker rødt så roper de samme tallene om strakstiltak. En tilpasning til markedet, og en ydmykhet i forhold til at det skal endring til for å få kunne være med på oppturen igjen. Som leder skal du få tallene til å peke oppover igjen fordi det er jobben din. Men kanskje, mens du strever med det, glemmer du litt å «se meg, og jeg strekker meg lenger!»  Og fordi det kom i bakevjen så har du ikke folka dine med deg lenger. Ditt viktigste verktøy, for å ikke snakke om ressurs. Hva var visjonen vår igjen?

Å være en god leder krever at du noen ganger kjører løpet som «kjerringa mot strømmen». Du må våge å tenke nytt for å lykkes. Bryte med det historiske suset og faktisk styre skuten sånn som du tenker er best. Fordi du tenker og så handler, i motsetning til å knipe igjen til det verste er over.

Jeg synes ikke det er egotripp å utvikle seg som leder i tøffe økonomiske tider. Det viser bare at du  er en leder som ser mulighetene i den omstillingen markedet krever og har en ny vår i sikte.

 

Kilder:

What we know about leadership. Hogan & Kaiser 2005. Review of general Psychology 2005, vol 9, No 2
Perth Leadership Institute, A Recession’s Role In Transforming Leadership Development, February 2008