Takk!

Takk! Dette lille ordet som sier så mye og rommer enda mer. Det favner glede, takknemlighet og verdsettelse, Det er med å bygge tillit. Det forteller deg at jeg ser deg og du meg.

Hvorfor er vi ofte så tilbakeholdne på å si takk? Tenk hvor mye mer velvilje det skaper når du sier takk for noe noen har gjort? Selv om det var forventet. Selv om det er jobben deres, deres ansvar eller oppgave.

Vi lever i en verden der dagen stadig skal fylles med flere og flere gjøremål. Vi sprer tid, fokus og krefter over et vidt spekter av områder. Vi er travle. Mye foregår digitalt. De personlige møtene sjeldnere. Det går fort.

Desto viktigere å stoppe opp litegranne og si takk. Legge merke til hva andre bidrar med og sette ord på det. Legger du til et smil og blikk-kontakt gir det opplevelse av å bli sett og verdsatt. Møter du ikke vedkommende ansikt til ansikt kan du send en mail, sms eller snap. Eller ta noen minutter og ring vedkommende som har gjort noe som gjorde din dag bedre, enklere eller hyggeligere.

Si takk til den som hjelper deg å lykkes. Si takk til de rundt deg som får deg til å strekke deg. De du møter som gjør at du lærer noe om deg selv. Eller hun som tar med seg kaffekoppen til deg og han som rydder bort noe som ikke var hans jobb. Verdsett teamet som jobbet dag og natt for å få ferdig prosjektet i tide, den tålmodige kunden og den ekstra serviceinnstilte leverandøren. Til den som åpner dører, både de fysiske, mentale og ikke minst mulighetsdørene. Kanskje er det medarbeideren som våget å komme med nye forslag, eller den nyeste ansatte som påpeker noe dere som har vært lenge i gamet har sett dere blinde på? Si takk når du opplever at noen gleder deg, for noe som er vakkert, får deg til å tenke i nye baner eller rett og slett bare ser deg. Si takk til sjefen til, til lærerne som følger barnet ditt gjennom skoledagen. Si takk selv om du ikke alltid er like begeistret for alt de gjør og ikke gjør. Si takk til de som på frivillig basis bruker av tiden sin for at dine barn skal oppleve noe ekstra kjekt og få økt verdi i livet sitt.  Og vil du ha en ekstra utfordring legger du til noen ord bak. “Takk for at du er så tålmodig, ansvarsfull, ivaretakende, modig, tydelig, grundig… osv.” Når du ser kvaliteten og egenskapen som ligger bak og setter ord på det bidrar du til å styrke selvfølelsen.

Når vi opplever oss sett og verdsatt strekker vi oss lenger, vi får litt ekstra krefter,  og kan i større grad hente frem kreativiteten vår. Et takk er med på å bygge tillit.

Hvem i din omkrets, jobb, familie, venner, naboer er det på tide å si en takk til? Gjør det i dag. Og forsett i morgen.

Med små og store takk blir verden litt hyggeligere og varmere og dagen litt gladere og lysere.

Takk for at du leste innlegget!

Før stresset tar meg

stressmestringStress. Bare ordet bringer med seg et lite vell av ubehagelige følelser. Det knyter seg i meg. Jeg blir «hvit» i hodet og kjenner at kroppen strammer seg. Tankene surrer i et virvar av halve setninger og pågangsmotet smuldrer langsomt bort. Det gjelder å samle seg før stresset tar meg.

Når stresset tar meg oppleves det som jeg flakser i alle retninger, prøver å gjøre alt på en gang mens ingenting blir gjort. Frustrasjonen øker, mestringsevnen stikker av, tonen blir skarp og ansiktet forknytt. Hvorfor er det slik? Hva skjer med oss i møte med stress? Hvorfor blir vi i det hele tatt stresset?

Enkelt sagt blir vi stresset fordi summen av hva vi har fokus på, og skal håndtere, blir for stor. Vi lider gjerne av ønsket om å fikse det meste uten at det er praktisk gjennomførbart. Noen ganger er vi, selv med all god intensjon og planlegging, rett og slett ikke herre over vår egen tid. Uforutsette ting skjer som vi er nødt å forholde oss til. Eller vi har rett og slett overvurdert egne evner og kapasitet mens vi har nedprioritert behovet for det jeg kaller «nede-tid». Tid til å hente seg inn igjen, få påfyll og kjenne at vi er hele, levende og glade mennesker.

Stress er sunt i små mengder og passelige porsjoner. Det er viktig å huske at stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress utløser en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve. Og det er jo nettopp det vi gjerne vil. Overleve. Da kan det være nyttig å minne seg selv om at «Hey! Ta en pust i bakken! Dette er 2016 og dette kommer til å gå fint!!!» Selv om hjertet banker på overtid, ansiktet ligner en overmoden tomat, stemmen blir skarpere enn en knivsegg, og alle gode intensjoner er lagt på is.

Når stresset tar meg får jeg gjerne tunnellsyn. Det handler om å overleve, – det er slik hjernen vår tolker stressreaksjoner, men det som faktisk skjer er at vi ignorerer kroppens signaler. Over tid kan negativt stress føre til sykdom. Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå. Et dårlig immunforsvar er ikke ideelt.

Overleve. Jeg vil mer enn å overleve. Jeg vil LEVE. Helt, fullt og med masse deilig begeistring. Jeg vil ikke klare alt. Jeg vil ikke «strekke meg selv tynn» i streben etter noe som, skal jeg være helt ærlig, gir kortsiktig gevinst.

Jeg googlet stressmestring og gode tips for å redusere stress. Da kjente jeg stresset komme krypende. Alt jeg må gjøre og huske for ikke å bli stresset skaper stresstanker hos meg. Kjenner du det slik også?

Mine beste teknikker for å håndtere stress er enkle. Jeg må legge merke til hva jeg tenker og hvordan det påvirker meg. Vet jeg det, er kursendring enklere.

Hvilke signaler i kroppen indikerer at det er i ferd med toppe seg?
Hva skjer? Hvor er fokus? Hva trigger deg? Stopp opp, trekk pusten og nullstill deg ved å spørre: Hva gjør denne tanken, eller følelsen, med meg? Er den nyttig, eller kan jeg tenke noe annet? Hva kan jeg gjøre akkurat nå for å redusere stresset?  Hva kan jeg si nei til? Vil det jeg tenker eller føler nå ta meg i den retningen jeg vil, eller fører den meg inn på en stresset tunnelsyn-vei?

I situasjoner der vi faktisk ikke kan gjøre noe, kan vi alltid bestemme oss for hvordan vi vil forholde oss. Det gir enorm frihet! Klisjésituasjon er kø-kjøring når du er sent ute. Uansett hvor mye du freser kommer du ikke fortere frem. Du kommer bare frem i dårligere humør. God selvledelse handler om å velge hvordan vi vil forholde oss til det vi ikke kan gjøre noe med!

Stikkord er tilstedeværelse og bevisstgjøring. Og en ting til. En god porsjon romslig raushet med seg selv. Det handler ikke om å aldri mer bli stresset. Det er tross alt en del av det livet vi lever. Det handler om å kurskorrigere på en god måte slik at stresset ikke tar tabben på oss.

Jeg har skjønt at det er helt nødvendig for meg å ha “nede-tid” for å ha en god buffer til å håndtere det stresset som kommer. Derfor tar jeg time-out innimellom. Markerer dager i kalenderen med «EGEN TID» der ingen avtaler i verden er viktigere. Det er ikke alltid enkelt. Det krever mot og standhaftighet å navigere unna kravene, – både egne og andres.

Så, – før det hoper seg opp, og du går inn i desember med høye skuldre og stiv nakke, stramt smil og dårlig samvittighet, hva trenger du å gjøre for å være i forkant av stresset? Hva kan du si NEI til, slik at du får tid og ro til det som er viktigst for deg og dine? Ikke bare med tanken på desember og julen, men hver dag?

___

Er du nysgjerrig på coaching og hvordan det kan hjelpe deg å håndtere stress, ta kontakt for en gratis prøvesamtale.

Hvordan møter vi fremtiden?

Lederskap

vår komplekse verden stilles det stadig større krav til oss. På NHOs årskonferanse var omstilling det store tema og spørsmålet er: Hvordan møter vi fremtiden? Vi skal håndtere store mengder informasjon og forholde oss til et større antall saker enn noen gang tidligere. Nye yrker dukker opp, nye behov skal møtes. Det nedbemannes og omstilles i høyt tempo, endring er konstant og det er krav om tilgjengelighet 24/7.

Dette er krevende. Vi håndterer det stort sett, men det har en pris dersom vi ikke er bevisste hva vi gjør. Det er litt som å stå på toppen av bakken med ski på beina og sette utfor med glød og iver. Ned kommer vi på en eller annen måte, men gleden blir større og mestringsopplevelsen bedre når teknikken sitter og kroppen er sterk og smidig.

Slik er det med relasjonene rundt oss og måten vi kommuniserer på også. Jo bedre vi er på sosial kompetanse og relasjonsferdigheter, dess bedre blir opplevelsene og samhandlingen vi skaper. Måten vi kommuniserer på blir tydeligere og mer målrettet, misforståelser og konflikter reduseres og trivsel, engasjement og resultat øker.

Når usikkerhet, kompleksitet og endring råder stiller det andre og nye krav til oss. Vi må tenke nytt og vi må handle annerledes. Verden er sakte i ferd med å bevege seg videre fra en hierarkisk lederstil med begrenset påvirkningsmulighet, til behov for en lederstil som i langt større grad evner å involvere og engasjere medarbeidere og team. Det er behov for å tenke helhetlig. Den nye lederstilen som kreves, er systeminspirert ledelse med plattform i relasjonssystem intelligens. Lange og tunge ord, men kraftfullt innhold!

Ledere som ønsker å ligge i forkant, som vil utvikle og ta vare på dyktige medarbeidere og ledertalenter, kommer ikke videre uten å tenke nytt. Fremtidens leder må sette av tid og fokus til å skaffe seg ferdigheter, kunnskap, kompetanse og verktøy for å bli bedre på sosiale ferdigheter, kunne se og tenke helhetlig. Dette er viktig for å kunne håndtere den stadig økende graden av komplekse sosiale relasjoner i team og grupper, være nyskapende, ta gode beslutninger, holde engasjement oppe OG skape gode resultater på bunnlinjen.

Medarbeidere i dag vil involveres. De vil være med å påvirke. De ønsker å bli tatt på alvor. De vil bli hørt. Og de har mye bra å komme med som er verdt å høre! Det fordrer imidlertid at du som leder er villig til å lytte og at budskapet formidles på en konstruktiv måte. Er du i tillegg villig til å tenke helhetlig og ut over egen avdeling og enhet, har du en kjempefordel. Har du medarbeidere som er løsningsorienterte og ikke bare flytter på problemene og fordeler skyld, har du grunnlag for suksess.

I systeminspirert ledelse er relasjonskompetanse en vesentlig del. Her flyttes fokus fra en reaktiv til en proaktiv tilnærming og løsningsfokus.

Når fokus flyttes fra det problemorienterte «hvem gjør hva mot hvem» til et mer åpent og spørrende «Hva er i ferd med å skje”, eller “hva er behovet”,  “hva trenger vi nå?», åpnes det automatisk opp for en annen måte å lytte og være i dialog på. Det gir rom for bedre samhandling, informasjonsflyt, effektivitet, tillit og trygghet. Energien brukes på å skape og finne løsning, istedenfor å holde stand og vokte sitt revir. Det skapes eierskap til løsning og veien fremover. Det er ikke sikkert alle er 100% enige, men det er heller ikke alltid det som er det optimale så sant man har felles retning fremover.

Det krever å forholde seg til mengden informasjon og kompleksiteten vi må håndtere hver dag. Når samarbeidet i team og grupper fungerer godt er det lettere å møte store oppgaver og krav med energi og positivitet.

Øv deg på å tenke helhetlig og være nygsjerrig på behov fremfor å finne problemårsak.

Spør deg selv: Hva er dette et signal om?

Vær lyttende og undrende.

Vil du lese mer om systeminspirert ledelse har Anne Rød skrevet en glimrende bok som heter “Endring – systeminspirert ledelse i praksis.”

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale om hvordan du kan implementere en mer systeminspirert lederstil på din arbeidsplass.

Hvordan skape team som presterer bedre?

teambilde egenprodusert

Hvordan skape team som presterer bedre? De fleste som har vært i arbeidslivet en stund har vært del av et fantastisk team en gang eller to, en rekke «sånn passe» team og noen skuffende team.

Det er enkelt å konkludere med at forskjellene mellom kvaliteten på teamene avhenger av medlemmene. Noen ganger er det faktisk utskiftninger som skal til for å oppnå produktivitet. Andre ganger består et team av høyproduktive individualister som rett og slett ikke klarer å samarbeide effektivt. Potensialet er så stort, men gir skuffende resultater.
Et velfungerende team klarer oppgaver som enkeltindivider ikke kan klare alene. Det er selve eksistensen av teamet som skaper resultatene. De teamene oppstår sjeldent tilfeldig.

Et av de mest omfattende og ambisiøse nyere studier har fokusert på sammenhengen mellom «connectivity» (forbindelsesdyktighet) mellom teammedlemmer og prestasjoner.  «Connectivity» er sett på som som en vedvarende faktor, og plasseringen på den vedvarende faktoren, høy eller lav, avhenger av hva slags interaksjon det er mellom teamets medlemmer. Når «connectivity» var høy, økte interaksjonen mellom teammedlemmene og genererende dialog oppsto, mens når «connectivity» var lav, begrenset den interaksjon, og tilhørende genererende dialog.

Det som er slående med dette studiet er hvor naturlig og enkelt det hele virker. Hvor avgjørende kvaliteten på samhandlingen mellom mennesker er for å oppnå resultater. Høytpresterende team har også tydelige mål med høy grad av ferdigstilling. De responderer når utfordringer oppstår og de holder hverandre ansvarlige for de avtalene de har blitt enige om.

Forrige uke var C-MOMENTUM i Amsterdam og møtte grunnleggerne av TEAM DIAGNOSTIC™ (Internasjonalt anerkjent team evalueringsverktøy). Jeg noterer meg at amerikanske visjoner har en tendens til å være inspirerende på en slik måte at det nærmest kribler etter å komme ordentlig i gang her i Norge.

Grunnleggernes visjon er at den tiden skal komme hvor organisasjoner ikke lenger trenger noe verktøy for å diagnostisere team. At foreldre kommer hjem fra jobb uten å være sliten av å jobbe i organisasjoner hvor samhandling er krevende. De har mer overskudd til å leke med sine barn og lærer dem samtidig den kunsten det er å samhandle, kommunisere og samarbeide. Så når våre barn skal ut på sine arenaer for lek, sport og læring behersker de kunsten i praksis. Kjenner du også at det kribler?

Det essensielle med Team Diagnostics er at det jobbes med teamet som et system der man ser på helheten og hva som kreves for å skape et så godt team som overhodet mulig. Teamet måles langs to akser, -produktivitet og positivitet. De teamene som har kjørt en Team Diagnostics prosess har i snitt en 20% økning i team prestasjoner.

I praksis gir evalueringen et bilde av hvor teamet behøver å sette fokus for å være et høyproduktivt og høypositivt team som klarer seg, ikke bare i forhold til frister, konkurranse, budsjett og mål, men også i forhold til trivsel, lederskap, kreativitet, samhandling og tillit. Gjennom å styrke teamet, styrkes også den enkeltes prestasjoner.

GRATIS Team Leader View

Presset på enhver teamleder for å forbedre teamprestasjoner er kontinuerlig. Nå er det en enkel måte å møte den utfordringen på; the Team Leader View™, et redskap til å påvirke den mest grunnleggende visdom av ledelse: Det som blir målt kan lettere håndteres. Klikk her for å få en gratis Team Leader View™ evaluering. Du får et helhetlig bilde av hvordan du som teamleder ser ditt team, samt målt effekten av din teamledelse.

Leder du team og har lyst å ta en uforpliktende prat med oss, vil vi gjerne at du tar kontakt. Kjenner du noen som leder team og grupper håper jeg du vil dele artikkelen med dem.

 

Kilder:
Team Coaching International
Losada, M. og Heaphy, E. (2004) Constructive Connectivity.

Er kofferten full av hemmeligheter?

Koffert

Det nærmer seg sommerferie for mange av oss. Kanskje har du allerede pakket kofferten full av forventninger og er klar til å legge jobb og hverdag bak deg? Eller kanskje står du opp til ørene i arbeid og er langt fra klar til å koble ut og ta ferie? Muligens skal du ikke engang på ferie akkurat nå, men har valgt å jobbe i sommerukene.
Uansett er en ting klart. Ingen av oss går inn i sommeren uten forventninger. Håp om varmt og fint vær, romantikk, late dager og lyse netter, deilig tid med familien, eller roligere dager på jobb. Trene, lese, gå i fjellet, bade, sole. Male hus. Fikse båten. Gjøre det du har hatt lyst til lenge. Reise utenlands. Gjøre alt eller ingenting.

Forventninger kan være så deilige! Enda bedre blir det når de deles med dem du skal være sammen med. Pakker du kofferten full av forventninger som ikke deles, legger du potensielt grunnlag for trøbbel. Forventninger du ikke deler forblir godt bevarte hemmeligheter som i beste fall kan føre til skuffelse og i verste fall føre til krangel og konflikt. Slik skal ikke du ha det!

Det er viktig å sette ord på det du tenker og håper på. Si fra om hvilke forventninger og antakelser du har. Del, ikke forvent at andre skal kunne laste ned tankene dine og forstå det du går og ønsker deg. Snakk om det, – finn ut hvor dere møtes og hvor dere har forskjellig behov. Sjekk ut hvilke antakelser som ligger og lurer også.

Nå er det ikke slik at bare fordi du setter ord på hva du ønsker så blir det den andres oppgave å innfri. Å nei! Slik er det ikke! Det du oppnår er forventningsavklaring. Du får bevisstgjort hvor du selv står og får innsikt i andres behov og ønsker. Når du vet hvor den står og hvor dere har hverandre,  er det så mye lettere å komme til enighet om det som er bra for begge.

Om du drømmer om tidenes fjelltur, eller å rafte ned hvite stryk, mens partneren din ser på butikker med lengsel i øynene er det opplagt at dere er en smule på kollisjonskurs.

Når vi jobber med team er et av fundamentene å lage gode rammer for samhandling. Familien vår er kanskje det aller viktigste teamet vi har, så hvorfor ikke investere litt tid i å lage gode rammer for sommerukene?

Snakk sammen om hvordan dere ønsker å ha det i sommer. Ta en liten mini relasjonscoaching på familien eller parforholdet. Del forventninger og antakelser. Lytt til hverandres drømmer, ønsker og behov. Kanskje må dere tenke utradisjonelt for å få det slik dere ønsker. Å ta en liten runde for å avklare ståsted og sette ord på drømmer og ønsker, kan være noe av det viktigste du gjør for å styrke relasjonene rundt deg.

Spør hverandre:

  • Hva slags stemning eller atmosfære skal prege sommerukene våre?
  • Om dette skal være tidenes beste sommer, en tid som bringer oss tettere sammen, hva må skje? Hvordan vil vi være mot hverandre?
  • Hva gjør vi når ting ikke blir slik vi hadde tenkt? Hvordan snakker vi sammen da?  Hva kan vi regne med fra hverandre for å komme på rett spor igjen?
  • Hva er vi villige til å forplikte oss til for å skape så gode sommeruker som overhodet mulig?

Nyt sommeren, tiden og lyset. Nyt livet og kjenn at du lever!

Om dette var nyttig for deg blir jeg glad om du deler innlegget og legger igjen en kommentar.

Blir du stresset?

Stress

Stress. Bare ordet bringer med seg et lite vell av ubehagelige følelser. Det knyter seg i meg. Jeg blir «hvit» i hodet og kjenner at kroppen strammer seg. Tankene surrer seg til i et virvar av halve setninger og pågangsmotet smuldrer langsomt bort.
Noen ganger flakser jeg i alle retninger, prøver å gjøre alt på en gang mens ingenting blir gjort. Hvorfor er det slik? Hva skjer med oss i møte med stress? Hvorfor blir vi i det hele tatt stresset?

Enkelt sagt blir vi stresset fordi summen av hva vi har fokus på, og skal håndtere, blir for stor. Vi lider gjerne av ønsket om å fikse det meste uten at det er praktisk gjennomførbart. Noen ganger er vi, selv med all god intensjon og planlegging, rett og slett ikke herre over vår egen tid. Uforutsette ting skjer som vi er nødt å forholde oss til. Eller vi har rett og slett overvurdert egne evner og kapasitet mens vi har nedprioritert behovet for det jeg kaller «nede-tid». Tid til å hente seg inn igjen, få påfyll og kjenne at vi er hele, levende og glade mennesker.

Stress er sunt i små mengder og passelige porsjoner. Det er viktig å huske at stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress utløser en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve. Og det er jo nettopp det vi gjerne vil. Overleve. Da kan det være nyttig å minne seg selv om at «Hey! Ta en pust i bakken! Dette er 2015 og dette kommer til å gå fint!!!» Selv om hjertet banker på overtid, ansiktet ligner en overmoden tomat, stemmen blir skarpere enn en knivsegg, og alle gode intensjoner er lagt på is.

Når stresset tar meg får jeg gjerne tunnellsyn. Det handler om å overleve, – det er slik hjernen vår tolker stressreaksjoner, men det som faktisk skjer er at vi ignorerer kroppens signaler. Over tid kan negativt stress føre til sykdom. Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå. Et dårlig immunforsvar er ikke ideelt.

Overleve. Jeg vil mer enn å overleve. Jeg vil LEVE. Helt, fullt og med masse deilig begeistring. Jeg vil ikke klare alt. Jeg vil ikke «strekke meg selv tynn» i streben etter noe som, skal jeg være helt ærlig, gir kortsiktig gevinst.

Jeg googlet stressmestring og gode tips for å redusere stress. Da kjente jeg stresset komme krypende. Alt jeg må gjøre og huske for ikke å bli stresset skaper stresstanker hos meg. Kjenner du det slik også?

Mine beste teknikker for å håndtere stress er enkle. Jeg må legge merke til hva jeg tenker og hvordan det påvirker meg. Vet jeg det, er kursendring enklere. Jeg spør: Hva gjør denne tanken med meg? Er den nyttig, eller kan jeg tenke noe annet? Hvorfor gjør jeg det jeg gjør nå? Er det en god idé som bringer meg i den retningen jeg vil, eller tar den meg inn på en stresset tunnelsyn-vei? I situasjoner der jeg faktisk ikke kan gjøre noe, kan jeg bestemme meg for hvordan jeg vil forholde meg. Klassisk situasjon er kø-kjøring når du er sent ute. Uansett hvor mye du freser kommer du ikke fortere frem. Du kommer bare frem i dårligere humør.

Stikkord er tilstedeværelse og bevisstgjøring. Og en ting til. En god porsjon romslig raushet med seg selv. Det handler ikke om å aldri mer bli stresset. Det er tross alt en del av det livet vi lever. Det handler om å kurskorrigere på en god måte slik at stresset ikke tar tabben på oss.

Jeg har skjønt at det er helt nødvendig for meg å ha nede-tid. Sette verden på vent og ha alene tid. Jeg rett og slett må ha egen, stille tid for å ha det bra. Derfor tar jeg time-out innimellom. Markerer dager i kalenderen med «EGEN TID» der ingen avtaler i verden er viktigere. Med mindre det handler om liv og død. Det er ikke alltid enkelt. Det krever mot og standhaftighet å navigere unna alle kravene. Jeg øver meg.

Hva med deg? Hva gjør du for å håndtere stress i ditt liv? Del tanker og refleksjoner i kommentarfeltet eller på Facebook. Jeg vil så gjerne høre hva DU tenker.

Og om det ikke stresser deg, er du hjertelig velkommen til BusinessBooster 5. mai!

Kløktige konflikter

Hvordan reduserer man egentlig konflikttilløp? Og da mener jeg både de konfliktene som kjennes som et spyd i mageregionen og de som har en tendens til å murre i bakgrunnen. Hvilke verktøy skal vi benytte oss av for å løse det som er helt fastlåst og hva fungerer? I virkeligheten? De kløktige konfliktene kommer det ofte noe godt ut av. De kan medvirke til å skape vekst og et stødig fundament. Både i en selv og på arbeidsplassen. Fordi man skaper en kultur for å løse konfliktene konstruktivt og føyse-under-teppet-fenomenet fragmenteres.
Ord har makt! Og er det kløktigste verktøyet vi har for å redusere og eliminere konflikttilløp. De fire kommunikasjonsforgifterne er kritikk/anklage, forsvar, forakt og ignorering. Det er når disse fire får regjere det blir konflikt. Det går fra sak til personkonflikt og fra blå (sak) til rød (person) konflikt.

Den mest skarpsinnede har allerede forstått at det er evnen til å gi og ta i mot forsoningstilbud som er avgjørende for å redusere konflikt. Det er fort gjort å føle seg truffet når man kjenner etter. Altså, hvem lever et helt liv uten å oppleve konflikt, eller ty til selve giften?

Et forsoningstilbud kan være maskert som selveste maskeradeballet, eller være av det plumpe og rett-på-sak-slaget. Alt fra «vil du ha en deilig kopp kaffe?» gjennom «fint vær i dag» til et rent «unnskyld for at jeg var usaklig i sted» er innenfor.

Vil du bevege deg frem og ut av konflikten tilrådes det å ta i mot forsoningstilbudet. Ignoreres det vasser du fortsatt i giften. Hvis du vil ut av giften kan 2%- rett- regelen være et utrolig godt verktøy for fremdrift. Ingen av oss eier den hele og fulle sannhet. I en konflikt, der du opplever at du har helt rett og den andre tar feil, lytt etter det som kan være en 2% sannhet i det den andre sier. Da er det lettere å bevege seg fra individuelle posisjoner, til felles ståsted og mening.

Dere trenger likevel ikke være enige. De mest fastlåste konflikter, både fra fordums tid og av det nyere slaget, har en tendens til å bevege seg fremover dersom man bruker 2 % regelen:

«Whether you think you can or you think you can´t. You’re right.» – Henry Ford

John Gottman, PhD, har gjennom flere tiår ledet banebrytende forskning innen relasjons-kompetanse. Han har spesielt hatt fokus på hva som gjør at noen relasjoner er sunne, sterke og varer livet ut, mens andre er mindre levedyktige. Gottman har primært forsket på par-relasjonen, men svært mye av hans materiell er overførbart til arbeidslivet og relasjoner generelt.

Ledere som legger vekt på god relasjonskompetanse, jobber styrkebasert og utvikler mennesker, lykkes bedre enn ledere som ikke vektlegger dette. Ingen blir bedre av kritikk og anklage, likevel er det ofte slik vi får tilbakemelding på en jobb som skal gjøres bedre.

Gottmanns forskning slår fast at høyt presterende team har en positivitet til negativitet ratio (P/N) på 5.6. Altså 5.6 positive tilbakemeldinger for hver negative (eller 0,4 om du vil). Logisk, tenker vi selvfølgelig, siden ingen blir bedre av kritikk eller anklage. Samtidig er det jo den logiske adferden som slukes først i konflikt. Den blir slukt ved frokostbordet allerede. Som om vi aldri hadde sett mat før.

(P/N måles gjennom å telle tilfeller av positiv tilbakemelding (“det er en god
ide”) kontra negativ tilbakemelding (“dette er ikke hva jeg ventet. Jeg er skuffet“))

Konflikter er til for å løses. Ingen tjener noe på en vedvarende konflikt, selv om det kan være fristende å tro det når man ikke orker å grave i seg selv for å forstå eller akseptere. Drit i de 2%! Jeg er 100% såret/ skuffet/misforstått/fyll/inn/ det/som /passer. Mount Everest er en blåbærtur satt opp mot å klatre etter motgiften. Det spydet i mageregionen sitter som støpt faktisk. Murringen også. Hvis vi først kommer over den kneiken, så er motgiften nesten fornærmende enkel:

  • navngi giften og gjør en avtale om å fortsette uten den
  • adresser oppførselen du ikke liker – ikke angrip personen
  • lytt til ønsket eller behovet bak kritikk/ anklage
  • aksepter at det den andre sier er sant for ham/henne
  • snakk i «jeg» budskap
  • så langt som mulig hør saken istedenfor å ta det personlig
  • ta i mot reparasjonstilbud
  • bruk 2% regelen

– Lettere på papiret enn i praksis? JA! Men du har sannsynligvis ingenting å tape. Med trening blir vi utvilsomt litt mer kløpper til å håndtere konflikt, uenighet og misforståelser på en kløktig måte. Tvi tvi!

Referanser: The Gottman Institute

«Se meg, og jeg strekker meg lenger!»

Dagens Næringsliv skriver at noe galt er i gjære i norsk økonomi. Oljeprisen er halvert. Kronekursen er fallende. Bedrifter nedbemanner og skjærer ned på det de kan. Det første som ryker er de «myke utgiftene», lederutvikling feks, under antakelsen om at det er for «mykt» til å påvirke bedriftsresultatene uansett. Det skjæres ned for å overleve.

Mange har allerede mistet jobbene sine eller lever litt i uvisse. Det er alltid tøft å være leder. Nå er det enda tøffere. Hvem våger egentlig å spørre om ressurser til å gå på kurs, utvikle seg, bli bedre når kollegaen står i fare for å miste jobben? Blir det ansett som egotripp, eller fremtidsrettet? Og hva betyr de valgene du nå tar som leder for bedriftens fremtid?

Hvis man graver litt i materien skrevet om ledelse, er det tallfestet at  65-75% av ansatte mener at det verste aspektet ved jobben er deres nærmeste leder. (Hogan & Kaiser 2005). Det høres utrolig høyt ut tenker du kanskje. Det kan jo ikke stemme, tenker jeg først. Og så tenker jeg tilbake på egen jobberfaring, venners og bekjentes jobbfrustrasjoner, alt jeg har hørt om opp gjennom årene og føler plutselig at det kan stemme likevel. Jeg har ikke hatt en sjef på 10 år. Jeg lar det tale for seg selv. Hvis jeg skal være skikkelig overmodig, i et forsøk på å koke ned litteraturen om ledere og lederutvikling til en forenklet essens så velger jeg uttrykket: «se meg, og jeg strekker meg lenge. Det er så vakkert, så enkelt og likevel så utrolig utfordrende å få til. Jeg hadde en leder en gang som sa til meg: «Ane, du er multikompetent. Du kan få til hva du vil!» På det tidspunktet var jeg syk og hadde vært inn og ut av sykehus i 4 år. Jeg hadde ikke prestert noe særlig i jobbsammenheng på like mange år og var i ferd med å slutte i den jobben. Likevel sa hun det. Jeg følte meg alt annet enn multikompetent, og aller mest udugelig. Selvtilliten var på bunn. Jeg følte at hun så meg. Big time. Hun samhandlet med den potensielle storheten i meg og ikke med hun som lå nede. Den setningen gjorde noe med meg.

Hvordan samhandler man så med den potensielle storheten i en bedrift «når noe galt er i gjære i norsk økonomi»?  Jeg tenker med en gang på menneskene bak de røde tallene. De som skal ta de kjipe avgjørelsene. Si opp folk og iverksette kostnaddstopp. Storheten blir litt borte. Historisk sett, er det et gjenkjennelig mønster når bedrifter opplever markedsnedgang. Når nedgangen er et faktum, elimineres utgiftsposter som tidligere ble ført uten å heve et øyenbryn. Lederutvikling er kanskje det første som ryker. Det er «myke utgifter» og gir ingen umiddelbare resultater på bunnlinjen. Aktivitetene blir satt på vent til markedet er oppe igjen, for så at mønsteret gjentas neste gang markedet er i stagnasjon eller nedgang. Altså, er det ikke i motbakke de menneskelige myke kvalitetene våre blir mest fremtredende? Sårbarheten, frustrasjonene, bekymringer, overveldende endringer og strekking av kapasitet og fleksibilitet. Man kan bli helt matt av å tenke på hva som foregår på bakrommet i de bedriftene som strever nå. Og det er ikke det at det finnes noen quick fix. Løsningen er heller ikke nødvendigvis å sende hele gjengen på kurs. Selv om jeg tror at omstilling krever fokus. Og at fokuset  på menneskelig omstilling blir utfordrende når arbeidsdagene er ekstra krevende, fullpakkede eller fylt med dårlig stemning.

For kamuflert bak tallene som blinker rødt så roper de samme tallene om strakstiltak. En tilpasning til markedet, og en ydmykhet i forhold til at det skal endring til for å få kunne være med på oppturen igjen. Som leder skal du få tallene til å peke oppover igjen fordi det er jobben din. Men kanskje, mens du strever med det, glemmer du litt å «se meg, og jeg strekker meg lenger!»  Og fordi det kom i bakevjen så har du ikke folka dine med deg lenger. Ditt viktigste verktøy, for å ikke snakke om ressurs. Hva var visjonen vår igjen?

Å være en god leder krever at du noen ganger kjører løpet som «kjerringa mot strømmen». Du må våge å tenke nytt for å lykkes. Bryte med det historiske suset og faktisk styre skuten sånn som du tenker er best. Fordi du tenker og så handler, i motsetning til å knipe igjen til det verste er over.

Jeg synes ikke det er egotripp å utvikle seg som leder i tøffe økonomiske tider. Det viser bare at du  er en leder som ser mulighetene i den omstillingen markedet krever og har en ny vår i sikte.

 

Kilder:

What we know about leadership. Hogan & Kaiser 2005. Review of general Psychology 2005, vol 9, No 2
Perth Leadership Institute, A Recession’s Role In Transforming Leadership Development, February 2008