Den største gaven

Ta på deg oksygenmasken først før du hjelper sidemannen, sier de på sikkerhetssjekken når vi flyr. Det er ikke egoistisk. Det er smart og klokt og gjør deg i stand til å hjelpe dem som trenger det. Slik er det i livet også. Vi må kunne puste for å være noe for andre.

I mitt arbeid som coach hører jeg ofte at det er egoistisk å tenke på seg selv først. Det er selvsentrert å sette seg selv på førsteplassen. Jeg hører hvor det kommer fra. Et oppriktig ønske om å hjelpe og være noe for andre. Det er også en liten frykt for å ta plass og se seg selv som viktig. Det blir misforstått snillhet. På sikt blir man utslitt og alt annet enn generøs og hjelpsom.

Den største gaven du kan gi andre er å sette deg selv først. Sette deg først på den måten at du sørger for at du har påfyll og er i balanse med deg selv. Sørge for at du puster. Først da kan vi virkelig være noe for andre på en måte som gir gode, positive ringvirkninger. Først da kan vi gi uten å holde regnskap, uten å vente noe tilbake, uten å bli skuffet over selv å ikke bli sett.

Det varme smilet fra hjertet og tiden til å være tilstede i den gode samtalen er lettere å få til når du er i harmoni og balanse med deg selv. Når du er trygg og stødig har du mer å gi andre. Tiden din, oppmerksomheten og hjertevarme er noe av det viktigste vi kan gi andre.

Det er litt rart, men det kan kreve mye mot å sette seg selv først. Det krever at du setter grenser. Kanskje må du si nei til noen som tar det for gitt at du sier ja. Kanskje må du kjenne godt etter hva som virkelig er viktig for deg og spørre deg selv hvorfor du gjør det du gjør.

Du blir ikke en hensynsløs egoist av å si nei og sette grenser. Du blir tydelig. Du blir en rollemodell for god grensesetting og ivaretakelse.

Min gave til deg denne julen er en liten e-bok om hvordan du styrker selvfølelsen og setter deg selv først. Bare klikk på bildet under så kommer du til boken.

Jeg ønsker deg og dine kjære en deilig jul og lykkelige høytidsdager med tid, rom og overskudd til hverandre!

Er selvfølelsen på vikende front?

Du er dyktig, faglig sterk, kreativ, vel ansett, mange beundrer deg. Du får til det du bestemmer deg for. Du har mål du når, du er jordnær, ryddig, ærlig og modig. Du har kloke svar og du er en god lytter. Du er en leder, både på jobb og i livet. Du kan sette deg inn i andres situasjon, vise omsorg, og ha en solid porsjon tålmodighet, men du er ingen jatter. Du er et ja-menneske, velvillig og på tilbudssiden.

Likevel står du opp en morgen og kjenner at du ikke duger. Du kan ikke nok, andre er bedre. Det er vanskelig å følge med og du kjenner på redselen for å bli akterutseilt. Kjenner på slitet mellom alle krav og gjøremål som kjemper om oppmerksomheten. Jobb og hjem, medarbeidere og familie, fritidsinteresser, venner og egentid. Du står med høyrefoten et sted og venstre et annet i ferd med å skli ut i tidenes spagat. Hodet sier noe, kroppen noe annet og hjertet har også noe det skulle sagt. Slik kan det kjennes når selvfølelsen er på vikende front.

HJELP! Hvor er det blitt av den trygge, solide utgaven av deg selv som tok utfordringer på strak arm, satte tydelige grenser og sørget for påfyll for å holde det gående?

Kanskje har du hatt store omveltninger i livet som gjør at verden ser annerledes ut enn før. Du tenker nye tanker, får andre verdier og prioriteringer, men tar det ikke helt på alvor. Samtidig er handling, gjøremål og atferd slik det alltid har vært. Gapet blir større mellom den du var og den du vil være.

Når du kjenner at verden har tippet litt og du ikke kjenner deg selv helt igjen, når du begynner å tvile på egen evne og kompetanse er det viktig å stoppe opp og ta en pust i bakken for å sette ny kurs.

Først og fremst skal du fortelle deg selv at du er mer enn glimrende god nok. Kunnskapen og kompetansen du har, den du er og hva du står for, er en solid grunnmur som ikke forsvinner. Uansett hvor dårlig selvbildet ditt er akkurat nå. Muligens trenger den litt påbygging og andre valg, men grunnmuren er solid!

Du står i en endringsprosess. Endring kan oppleves skremmende når den kommer kastet på oss uten at vi er forberedt eller har valgt det selv.

Endring medfører også spennende læring og ny innsikt. Det er en god ting!

Det er slitsomt og energikrevende når selvbildet får seg en knekk.  Det er ikke god bruk av ressurser å bli værende nede i en slik bølgedal, men det er mye nyttig å lære på vei opp. For opp skal du!

Spør deg selv:

  • Hva gjør at jeg har fått et dårligere selvbilde og hva er jeg egentlig usikker på?
  • Hva kan jeg gjøre med det?
  • Hvem eller hva kan hjelpe meg?
  • Hvordan vil jeg forholde meg til den endringsprosessen jeg er i?
  • Hva kan jeg lære av dette?

Et lite tips til slutt. Gå sakte og vær varsom med deg selv. Endring er sårbart og krever at du lytter til stemmen som viskende har prøvd å påkalle oppmerksomheten din i lengre tid. Det er tid for å stoppe opp og lytte slik at du kan løfte hodet, finne tryggheten din og gjøre deg klar til neste skritt i utviklingen av det som er DEG.

Du KAN!

Har du lyst å lese mer om hvordan du kan styrke selvfølelsen kan du laste ned gratis e-bok her.

 

 

Takk!

Takk! Dette lille ordet som sier så mye og rommer enda mer. Det favner glede, takknemlighet og verdsettelse, Det er med å bygge tillit. Det forteller deg at jeg ser deg og du meg.

Hvorfor er vi ofte så tilbakeholdne på å si takk? Tenk hvor mye mer velvilje det skaper når du sier takk for noe noen har gjort? Selv om det var forventet. Selv om det er jobben deres, deres ansvar eller oppgave.

Vi lever i en verden der dagen stadig skal fylles med flere og flere gjøremål. Vi sprer tid, fokus og krefter over et vidt spekter av områder. Vi er travle. Mye foregår digitalt. De personlige møtene sjeldnere. Det går fort.

Desto viktigere å stoppe opp litegranne og si takk. Legge merke til hva andre bidrar med og sette ord på det. Legger du til et smil og blikk-kontakt gir det opplevelse av å bli sett og verdsatt. Møter du ikke vedkommende ansikt til ansikt kan du send en mail, sms eller snap. Eller ta noen minutter og ring vedkommende som har gjort noe som gjorde din dag bedre, enklere eller hyggeligere.

Si takk til den som hjelper deg å lykkes. Si takk til de rundt deg som får deg til å strekke deg. De du møter som gjør at du lærer noe om deg selv. Eller hun som tar med seg kaffekoppen til deg og han som rydder bort noe som ikke var hans jobb. Verdsett teamet som jobbet dag og natt for å få ferdig prosjektet i tide, den tålmodige kunden og den ekstra serviceinnstilte leverandøren. Til den som åpner dører, både de fysiske, mentale og ikke minst mulighetsdørene. Kanskje er det medarbeideren som våget å komme med nye forslag, eller den nyeste ansatte som påpeker noe dere som har vært lenge i gamet har sett dere blinde på? Si takk når du opplever at noen gleder deg, for noe som er vakkert, får deg til å tenke i nye baner eller rett og slett bare ser deg. Si takk til sjefen til, til lærerne som følger barnet ditt gjennom skoledagen. Si takk selv om du ikke alltid er like begeistret for alt de gjør og ikke gjør. Si takk til de som på frivillig basis bruker av tiden sin for at dine barn skal oppleve noe ekstra kjekt og få økt verdi i livet sitt.  Og vil du ha en ekstra utfordring legger du til noen ord bak. “Takk for at du er så tålmodig, ansvarsfull, ivaretakende, modig, tydelig, grundig… osv.” Når du ser kvaliteten og egenskapen som ligger bak og setter ord på det bidrar du til å styrke selvfølelsen.

Når vi opplever oss sett og verdsatt strekker vi oss lenger, vi får litt ekstra krefter,  og kan i større grad hente frem kreativiteten vår. Et takk er med på å bygge tillit.

Hvem i din omkrets, jobb, familie, venner, naboer er det på tide å si en takk til? Gjør det i dag. Og forsett i morgen.

Med små og store takk blir verden litt hyggeligere og varmere og dagen litt gladere og lysere.

Takk for at du leste innlegget!

Før stresset tar meg

stressmestringStress. Bare ordet bringer med seg et lite vell av ubehagelige følelser. Det knyter seg i meg. Jeg blir «hvit» i hodet og kjenner at kroppen strammer seg. Tankene surrer i et virvar av halve setninger og pågangsmotet smuldrer langsomt bort. Det gjelder å samle seg før stresset tar meg.

Når stresset tar meg oppleves det som jeg flakser i alle retninger, prøver å gjøre alt på en gang mens ingenting blir gjort. Frustrasjonen øker, mestringsevnen stikker av, tonen blir skarp og ansiktet forknytt. Hvorfor er det slik? Hva skjer med oss i møte med stress? Hvorfor blir vi i det hele tatt stresset?

Enkelt sagt blir vi stresset fordi summen av hva vi har fokus på, og skal håndtere, blir for stor. Vi lider gjerne av ønsket om å fikse det meste uten at det er praktisk gjennomførbart. Noen ganger er vi, selv med all god intensjon og planlegging, rett og slett ikke herre over vår egen tid. Uforutsette ting skjer som vi er nødt å forholde oss til. Eller vi har rett og slett overvurdert egne evner og kapasitet mens vi har nedprioritert behovet for det jeg kaller «nede-tid». Tid til å hente seg inn igjen, få påfyll og kjenne at vi er hele, levende og glade mennesker.

Stress er sunt i små mengder og passelige porsjoner. Det er viktig å huske at stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress utløser en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve. Og det er jo nettopp det vi gjerne vil. Overleve. Da kan det være nyttig å minne seg selv om at «Hey! Ta en pust i bakken! Dette er 2016 og dette kommer til å gå fint!!!» Selv om hjertet banker på overtid, ansiktet ligner en overmoden tomat, stemmen blir skarpere enn en knivsegg, og alle gode intensjoner er lagt på is.

Når stresset tar meg får jeg gjerne tunnellsyn. Det handler om å overleve, – det er slik hjernen vår tolker stressreaksjoner, men det som faktisk skjer er at vi ignorerer kroppens signaler. Over tid kan negativt stress føre til sykdom. Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå. Et dårlig immunforsvar er ikke ideelt.

Overleve. Jeg vil mer enn å overleve. Jeg vil LEVE. Helt, fullt og med masse deilig begeistring. Jeg vil ikke klare alt. Jeg vil ikke «strekke meg selv tynn» i streben etter noe som, skal jeg være helt ærlig, gir kortsiktig gevinst.

Jeg googlet stressmestring og gode tips for å redusere stress. Da kjente jeg stresset komme krypende. Alt jeg må gjøre og huske for ikke å bli stresset skaper stresstanker hos meg. Kjenner du det slik også?

Mine beste teknikker for å håndtere stress er enkle. Jeg må legge merke til hva jeg tenker og hvordan det påvirker meg. Vet jeg det, er kursendring enklere.

Hvilke signaler i kroppen indikerer at det er i ferd med toppe seg?
Hva skjer? Hvor er fokus? Hva trigger deg? Stopp opp, trekk pusten og nullstill deg ved å spørre: Hva gjør denne tanken, eller følelsen, med meg? Er den nyttig, eller kan jeg tenke noe annet? Hva kan jeg gjøre akkurat nå for å redusere stresset?  Hva kan jeg si nei til? Vil det jeg tenker eller føler nå ta meg i den retningen jeg vil, eller fører den meg inn på en stresset tunnelsyn-vei?

I situasjoner der vi faktisk ikke kan gjøre noe, kan vi alltid bestemme oss for hvordan vi vil forholde oss. Det gir enorm frihet! Klisjésituasjon er kø-kjøring når du er sent ute. Uansett hvor mye du freser kommer du ikke fortere frem. Du kommer bare frem i dårligere humør. God selvledelse handler om å velge hvordan vi vil forholde oss til det vi ikke kan gjøre noe med!

Stikkord er tilstedeværelse og bevisstgjøring. Og en ting til. En god porsjon romslig raushet med seg selv. Det handler ikke om å aldri mer bli stresset. Det er tross alt en del av det livet vi lever. Det handler om å kurskorrigere på en god måte slik at stresset ikke tar tabben på oss.

Jeg har skjønt at det er helt nødvendig for meg å ha “nede-tid” for å ha en god buffer til å håndtere det stresset som kommer. Derfor tar jeg time-out innimellom. Markerer dager i kalenderen med «EGEN TID» der ingen avtaler i verden er viktigere. Det er ikke alltid enkelt. Det krever mot og standhaftighet å navigere unna kravene, – både egne og andres.

Så, – før det hoper seg opp, og du går inn i desember med høye skuldre og stiv nakke, stramt smil og dårlig samvittighet, hva trenger du å gjøre for å være i forkant av stresset? Hva kan du si NEI til, slik at du får tid og ro til det som er viktigst for deg og dine? Ikke bare med tanken på desember og julen, men hver dag?

___

Er du nysgjerrig på coaching og hvordan det kan hjelpe deg å håndtere stress, ta kontakt for en gratis prøvesamtale.

Har du en heiagjeng?

rod_sitatHar du en heiagjeng? Mennesker som tror på deg, heier deg frem og minner deg på hva du kan klare når du ikke tror det selv? Noen som lar lyset skinne på deg når du trenger positiv oppmerksomhet? Som virkelig anerkjenner deg for den du er? Som løfter deg når du ligger nede og ikke lar seg avfeie av dårlige unnskyldninger fra din side?

Mange av oss strever i møte med for mange krav. Vi skal fylle behov og få tiden til å strekke til mellom mengden av gjøremål og “må-faktorer”. Det kan være lett å miste perspektiv, føle at man kommer til kort og rett og slett miste motet i blant.

Du trenger ikke så mange, men vi trenger alle noen. «Noen» kan være en som bekrefter deg, gir deg ærlige tilbakemeldinger når du er klar for det, og generøst løfter deg opp når det er det du trenger. Det kan være hun som pusher deg til å utfordre egne grenser, eller han som ser deg som større enn du ser deg selv; som tror på deg og ubetinget vil deg vel.

Jeg snakker ikke om heiagjengen av likes og smilefjes på Facebook og den overfladiske glansen sosiale medier gir, selv om det også kan ha sin verdi. Jeg snakker om det ekte og virkelige som gir mening langt inn i sjelen.

Som når du våger deg utpå med meningene dine og forslag på ledermøtet og en kollega forsterker det du sier ved understreke nøkkelpunktene og gir deg æren. Den gode kollegaen som bygger på det du sier og står skulder ved skulder med deg slik at din stemme høres. Det kan være lederen din som snakker positivt om det du får til og åpner mulighetene for nye, spennende oppgaver, eller oppfordrer deg til å søke på stillingen du drømmer om, men ikke tror du har sjans på.

Kanskje er det venner som vet hva du har i deg og gir deg kraft når du er usikker og tvilende. Eller jobbnettverket ditt som inviterer deg til å holde foredrag nettopp fordi DU er interessant og har noe viktig å bidra med. For noen er det coachen som uforbeholdent har dine mål i fokus og hjelper deg å lykkes. Det er alle dem du har rundt deg som blåser en lang marsj i janteloven og oppriktig ønsker at du skal lykkes og blomstre.

Og bare så det er sagt: Føler du at du ikke helt duger, eller at det ikke er så mye å heie frem? Det er når vi føler at vi minst fortjener det at vi virkelig trenger noen som tror på oss!

«Mamma, vi trenger flokken vår», sier tenåringen i huset til meg. Kloke ord fra en ung gutt som vet at basen, familie og nærmeste venner, er plattformen i livet. Heiagjengen kommer gjerne i tillegg til plattformen, men kan også være en del av den.

Min heiagjeng er en vidunderlig mix av barna mine, venner, kolleger og kunder. Et lite knippe viktige mennesker som våger å være ærlige, som tror på meg, og har mitt beste i fokus. Det betyr ikke at de alltid sier det jeg har lyst å høre! Noen ganger har de pushet meg til å ta utfordringer jeg ikke hadde hatt mot til å gå i gang med på egenhånd. Andre ganger har de hjulpet meg å sette grenser for bedre å ivareta meg selv. Den oppsto ikke av seg selv, denne gjengen. Det krevde mot og vilje til å åpne opp og be om hjelp og støtte.

Vi trenger heiagjengen både på profesjonelt og personlig plan. Livet kan brått snu og gi oss et «trøkk i trynet». Når ting er vanskelig, enten man har mistet jobben, blitt rammet av sykdom, eller står midt i et samlivsbrudd, faller man fort utenfor. Da er det ekstra viktig å ha gode folk rundt seg. Ensomheten som ofte følger i kjølvannet av uønsket forandring kan ta kvelertak på den sterkeste av oss. Ensomhet ligger tett opp under overflaten i det vellykkede samfunnet vårt og er fremdeles tabubelagt.

Menn og kvinner heier forskjellig, så jeg mener at en skikkelig heiagjeng består av en god blanding menn og kvinner. Generelt vil jeg si at menn er flinkere å heie på hverandre enn kvinner.

Hvorfor er det slik, mon tro? En god venninne og suksessrik gründer innrømmet at det var lettere å løfte frem menn enn kvinner. Hun er ikke alene. Hvorfor er det slik, undret vi. Hvorfor?? Vi kom frem til at ofte er det slik at vi vet mer om våre medsøstre, på godt og vondt, enn vi vet om mennene rundt oss. Vi vet mer om kompleksiteten. «Hun er en dyktig leder og ville vært fantastisk som styreleder, men hun er sliten og har en del utfordringer hjemme…» Scratch! Borte var hun fra listen over anbefalinger. Menn er blankere ark. Har de mindre synlig bagasje? Fordi vi ofte vet litt mer om skyggesidene hos våre medsøstre vegrer vi oss for å anbefale og løfte frem. Sjalusi er kanskje et eget tema i denne saken, men det velger jeg å la ligge nå.

Dersom det er et snev av sannhet i ovennevnte problemstilling er det bare å skjerpe seg! Det er faktisk utrolig deilig å få lov å ta del i andres suksess, fremgang og glede.

Det krever imidlertid litt storsinn å åpne dører. Vi må ville vel og våge å ta noen sjanser. Vi må holde døren åpen og ha mot til å dytte igjennom når det kreves. Du verden for en glede å se andre vokse på å bli utfordret, sett og trodd på! Det er minst like deilig som å oppleve å bli trodd på og løftet frem selv.

Har du ikke en heiagjeng enda? Hvem har du lyst skal heie på deg? Hvem vil du heie på? Se deg om i nettverket ditt. Se en gang til om du ikke finner noen. Kanskje må du kikke andre steder enn du først trodde. Kanskje må du utenfor sirkelen du tar for gitt. Noen der ute trenger deg like mye som du trenger andre. Du trenger ikke mange. Du trenger noen få, gode folk du er villig til å åpne deg for og stole på. Det er modig, skummelt og sårbart å rekke ut en hånd for å invitere andre inn i livet sitt. Tar du sjansen? Det er verdt det! Ikke gi opp om du ikke lykkes med en gang. Jobb målrettet med å skape ditt eget knakende, hjertegode support team!

Og du, – være en knakende god supporter selv! Tro på deg selv. Snakk pent om deg selv. Strekk deg for å gjøre andre gode. Anerkjenn de som tror på deg, utfordrer eller løfter deg. Give credit where credit is due. Det vokser du på og er på den måten med på å skape en god, livskraftig sirkel av gode følelser. Du fyller rett og slett din egen og andres emosjonelle bankkonto!

Heia deg!

Hvordan vurderer du deg selv som leder?

Contemplate

Hva er effekten av ditt lederskap? Har du den effekten du tror du har? Hvordan vet du det? Leder du dine ansatte, medarbeidere og team på en overbevisende og tillitvekkende måte? Dersom du svarer ja, – hvordan vet du at du faktisk gjør det?

Uten å mene det skaper vi ofte misforståelser som kan gjøre arbeidsdagen unødvendig vanskelig for dem vi jobber med. Vi tror vi er tydelige og klare, men glemmer at andre ikke ser verden slik vi selv gjør.

Hva kan du gjøre med det?
Skritt nr 1 er å være klar over det. De neste skrittene handler om å gjøre noe med det. De første spørsmålene å stille seg høres kanskje fryktelig dumme ut, men jeg opplever ofte at de ikke er så lett å svare på.

Hva er jobben din? Hva er din rolle og dine ansvarsområder som leder? Gjør du stort sett det du er komfortabel og kjent med – det du alltid har gjort – eller strekker du deg utenfor komfortsonen, går den ekstra milen, gjør det som er nødvendig, om enn ukomfortabelt?

Krever lederrollen din tilpasninger du ikke er forberedt på?

Er du ny som leder eller ny i rollen?  Eller har du hatt lederrollen lenge, men omstendighetene rundt deg er endret? Hva betyr det for deg?

Det krever å vokse i lederrollen. Du må ikke bare utvikle deg selv, men være lydhør for hva omgivelsene dine trenger og har behov for.

Stemmer din oppfatning om hva jobben din går ut på og hva rollen din innebærer overens med det din nærmeste leder tenker og tar for gitt at du vet? Har du styret med deg eller har dere forskjellig oppfatning av ansvarsområder og prioritering? Hvordan er dialogen med HR, tillitsvalgte og fagforening?

Hva er dine forventninger til deg selv? Hva er din leders forventning til deg? Hva er dine medarbeideres forventninger? Vet du, eller antar du?

I mitt arbeid som coach jobber jeg med ledere på forskjellige nivå i organisasjonen. Nesten uten unntak opplever jeg at det er store forskjeller på hvilke forventninger man har til hverandre. Et viktig skritt har derfor vært å tilrettelegge for en litt annen type samtale der coachee og nærmeste leder får sjekket ut antakelser og avklart forventninger. I oppstarten av et coachingssamarbeid har vi for eksempel alltid en tre-veis samtale der forventning avklares, rammene settes og mål gjøres tydelige og konkrete.

Skal man utvikle seg som leder må man få tilbakemelding på jobben som gjøres og hvordan den gjøres. Stakeholders er særdeles viktige støttespillere i denne prosessen.

Det legges også opp til at coachee og nærmeste leder har faste innsjekk for å diskutere og sikre god dialog og informasjonsflyt seg imellom. Dette har vist seg å være uvurderlig. Man får tidlig oppklart misforståelser og sjekket ut antakelser. Man kommer raskere til enighet og finner felles forståelse som sikrer et tydelig felles løp til beste for coachees utvikling som leder. Det har gitt en god plattform for en annerledes måte å prate på som er svært effektiv, lærerik og lønnsom for alle involverte parter.

Jeg møter ofte kunder der nettopp forståelsen for, og forventningene til jobben og rollen de har, ikke er kommunisert tydelig. Da blir det vanskelig å fylle rollen på en god måte. Kostnaden er ofte frustrasjon, dårligere resultater, eller i verste fall at man mister engasjement og kanskje til slutt velger å gå.

Det er jo også gjerne slik at når man har vært i en rolle lenge, ser man ikke helt landskapet rundt seg lenger.

Hvor har du gått deg blind? Hva er det på tide å stille spørsmål ved? Hvor må du skjerpe deg?

  • Les gjennom stillingsbeskrivelsen din. Om du skulle ansette noen i din stilling, hva ville du forventet av vedkommende? Hva ville du lagt vekt på?
  • Lag en oversikt over arbeidsoppgaver og ansvarsområdene du mener du har. Beskriv med dine ord hva lederrollen din innebærer. Skriv ned forventet utfall og resultat av oppgaver og ansvarsområde som ligger under din rolle.
  • Spør dine nærmeste ledere, stakeholders og andre som er relevante hva de forventer av deg og av din rolle.
  • Vær åpen og mottakelig for tilbakemelding. Ikke skyv bort det som ligger utenfor komfortsonen. Vær modig og stødig også om du hører noe annet enn du forventet.

For å vokse og utvikle deg i lederrollen må du finne ut hva du ikke vet. Finne det som ligger i blindsonen, få overblikk og nye perspektiver.  Få tilbakemelding fra andre og se ting litt på avstand.

Leder du andre og ønsker å utvikle deg som leder?
Leder du andre og ønsker å utvikle deg som leder vil du kunne ha nytte av å se nærmere på effekten av ditt lederskap i forhold til team du leder. En Team Leader View™ evaluering viser deg hvordan teamet ditt skårer på 14 ulike produktivitets- og positivitetsfaktorer.  Du vil også få svar på hvor effektfull teamledelsen er.

Er du klar for å ta neste skritt? Vi står klare til å hjelpe deg!

Klikk her for å få en gratis evaluering av ditt team og din teamledelse.

Hvordan møter vi fremtiden?

Lederskap

vår komplekse verden stilles det stadig større krav til oss. På NHOs årskonferanse var omstilling det store tema og spørsmålet er: Hvordan møter vi fremtiden? Vi skal håndtere store mengder informasjon og forholde oss til et større antall saker enn noen gang tidligere. Nye yrker dukker opp, nye behov skal møtes. Det nedbemannes og omstilles i høyt tempo, endring er konstant og det er krav om tilgjengelighet 24/7.

Dette er krevende. Vi håndterer det stort sett, men det har en pris dersom vi ikke er bevisste hva vi gjør. Det er litt som å stå på toppen av bakken med ski på beina og sette utfor med glød og iver. Ned kommer vi på en eller annen måte, men gleden blir større og mestringsopplevelsen bedre når teknikken sitter og kroppen er sterk og smidig.

Slik er det med relasjonene rundt oss og måten vi kommuniserer på også. Jo bedre vi er på sosial kompetanse og relasjonsferdigheter, dess bedre blir opplevelsene og samhandlingen vi skaper. Måten vi kommuniserer på blir tydeligere og mer målrettet, misforståelser og konflikter reduseres og trivsel, engasjement og resultat øker.

Når usikkerhet, kompleksitet og endring råder stiller det andre og nye krav til oss. Vi må tenke nytt og vi må handle annerledes. Verden er sakte i ferd med å bevege seg videre fra en hierarkisk lederstil med begrenset påvirkningsmulighet, til behov for en lederstil som i langt større grad evner å involvere og engasjere medarbeidere og team. Det er behov for å tenke helhetlig. Den nye lederstilen som kreves, er systeminspirert ledelse med plattform i relasjonssystem intelligens. Lange og tunge ord, men kraftfullt innhold!

Ledere som ønsker å ligge i forkant, som vil utvikle og ta vare på dyktige medarbeidere og ledertalenter, kommer ikke videre uten å tenke nytt. Fremtidens leder må sette av tid og fokus til å skaffe seg ferdigheter, kunnskap, kompetanse og verktøy for å bli bedre på sosiale ferdigheter, kunne se og tenke helhetlig. Dette er viktig for å kunne håndtere den stadig økende graden av komplekse sosiale relasjoner i team og grupper, være nyskapende, ta gode beslutninger, holde engasjement oppe OG skape gode resultater på bunnlinjen.

Medarbeidere i dag vil involveres. De vil være med å påvirke. De ønsker å bli tatt på alvor. De vil bli hørt. Og de har mye bra å komme med som er verdt å høre! Det fordrer imidlertid at du som leder er villig til å lytte og at budskapet formidles på en konstruktiv måte. Er du i tillegg villig til å tenke helhetlig og ut over egen avdeling og enhet, har du en kjempefordel. Har du medarbeidere som er løsningsorienterte og ikke bare flytter på problemene og fordeler skyld, har du grunnlag for suksess.

I systeminspirert ledelse er relasjonskompetanse en vesentlig del. Her flyttes fokus fra en reaktiv til en proaktiv tilnærming og løsningsfokus.

Når fokus flyttes fra det problemorienterte «hvem gjør hva mot hvem» til et mer åpent og spørrende «Hva er i ferd med å skje”, eller “hva er behovet”,  “hva trenger vi nå?», åpnes det automatisk opp for en annen måte å lytte og være i dialog på. Det gir rom for bedre samhandling, informasjonsflyt, effektivitet, tillit og trygghet. Energien brukes på å skape og finne løsning, istedenfor å holde stand og vokte sitt revir. Det skapes eierskap til løsning og veien fremover. Det er ikke sikkert alle er 100% enige, men det er heller ikke alltid det som er det optimale så sant man har felles retning fremover.

Det krever å forholde seg til mengden informasjon og kompleksiteten vi må håndtere hver dag. Når samarbeidet i team og grupper fungerer godt er det lettere å møte store oppgaver og krav med energi og positivitet.

Øv deg på å tenke helhetlig og være nygsjerrig på behov fremfor å finne problemårsak.

Spør deg selv: Hva er dette et signal om?

Vær lyttende og undrende.

Vil du lese mer om systeminspirert ledelse har Anne Rød skrevet en glimrende bok som heter “Endring – systeminspirert ledelse i praksis.”

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale om hvordan du kan implementere en mer systeminspirert lederstil på din arbeidsplass.

Blir du stresset?

Stress

Stress. Bare ordet bringer med seg et lite vell av ubehagelige følelser. Det knyter seg i meg. Jeg blir «hvit» i hodet og kjenner at kroppen strammer seg. Tankene surrer seg til i et virvar av halve setninger og pågangsmotet smuldrer langsomt bort.
Noen ganger flakser jeg i alle retninger, prøver å gjøre alt på en gang mens ingenting blir gjort. Hvorfor er det slik? Hva skjer med oss i møte med stress? Hvorfor blir vi i det hele tatt stresset?

Enkelt sagt blir vi stresset fordi summen av hva vi har fokus på, og skal håndtere, blir for stor. Vi lider gjerne av ønsket om å fikse det meste uten at det er praktisk gjennomførbart. Noen ganger er vi, selv med all god intensjon og planlegging, rett og slett ikke herre over vår egen tid. Uforutsette ting skjer som vi er nødt å forholde oss til. Eller vi har rett og slett overvurdert egne evner og kapasitet mens vi har nedprioritert behovet for det jeg kaller «nede-tid». Tid til å hente seg inn igjen, få påfyll og kjenne at vi er hele, levende og glade mennesker.

Stress er sunt i små mengder og passelige porsjoner. Det er viktig å huske at stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress utløser en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve. Og det er jo nettopp det vi gjerne vil. Overleve. Da kan det være nyttig å minne seg selv om at «Hey! Ta en pust i bakken! Dette er 2015 og dette kommer til å gå fint!!!» Selv om hjertet banker på overtid, ansiktet ligner en overmoden tomat, stemmen blir skarpere enn en knivsegg, og alle gode intensjoner er lagt på is.

Når stresset tar meg får jeg gjerne tunnellsyn. Det handler om å overleve, – det er slik hjernen vår tolker stressreaksjoner, men det som faktisk skjer er at vi ignorerer kroppens signaler. Over tid kan negativt stress føre til sykdom. Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå. Et dårlig immunforsvar er ikke ideelt.

Overleve. Jeg vil mer enn å overleve. Jeg vil LEVE. Helt, fullt og med masse deilig begeistring. Jeg vil ikke klare alt. Jeg vil ikke «strekke meg selv tynn» i streben etter noe som, skal jeg være helt ærlig, gir kortsiktig gevinst.

Jeg googlet stressmestring og gode tips for å redusere stress. Da kjente jeg stresset komme krypende. Alt jeg må gjøre og huske for ikke å bli stresset skaper stresstanker hos meg. Kjenner du det slik også?

Mine beste teknikker for å håndtere stress er enkle. Jeg må legge merke til hva jeg tenker og hvordan det påvirker meg. Vet jeg det, er kursendring enklere. Jeg spør: Hva gjør denne tanken med meg? Er den nyttig, eller kan jeg tenke noe annet? Hvorfor gjør jeg det jeg gjør nå? Er det en god idé som bringer meg i den retningen jeg vil, eller tar den meg inn på en stresset tunnelsyn-vei? I situasjoner der jeg faktisk ikke kan gjøre noe, kan jeg bestemme meg for hvordan jeg vil forholde meg. Klassisk situasjon er kø-kjøring når du er sent ute. Uansett hvor mye du freser kommer du ikke fortere frem. Du kommer bare frem i dårligere humør.

Stikkord er tilstedeværelse og bevisstgjøring. Og en ting til. En god porsjon romslig raushet med seg selv. Det handler ikke om å aldri mer bli stresset. Det er tross alt en del av det livet vi lever. Det handler om å kurskorrigere på en god måte slik at stresset ikke tar tabben på oss.

Jeg har skjønt at det er helt nødvendig for meg å ha nede-tid. Sette verden på vent og ha alene tid. Jeg rett og slett må ha egen, stille tid for å ha det bra. Derfor tar jeg time-out innimellom. Markerer dager i kalenderen med «EGEN TID» der ingen avtaler i verden er viktigere. Med mindre det handler om liv og død. Det er ikke alltid enkelt. Det krever mot og standhaftighet å navigere unna alle kravene. Jeg øver meg.

Hva med deg? Hva gjør du for å håndtere stress i ditt liv? Del tanker og refleksjoner i kommentarfeltet eller på Facebook. Jeg vil så gjerne høre hva DU tenker.

Og om det ikke stresser deg, er du hjertelig velkommen til BusinessBooster 5. mai!